Anas acuta

Stjertand. Foto fra: Aqua, Danmark

Stjertand er en fugleart i andefamilien som tilhører gruppen gressender. Fjærdrakten til hannen er svært iøynefallende, og som navnet tilsier har stjertanda sterkt forlengede stjertfjær. Til tross for at stjertanda hekker over det meste av landet er den en fåtallig hekkefugl i Norge.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Anas acuta
Beskrevet av
Carl von Linné, 1758
Rødlistestatus i Norge
VU – Sårbar
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Anas acuta

Hannen til stjertand er svært karakteristisk med sjokoladebrunt hode, lys underside og svart undergump. De sterkt forlengede stjertfjærene er også artstypisk. Foto: Aqua, Silkeborg, Danmark.

Med en kroppslengde på 51–62 centimeter er stjertand en av de største gressendene i Norge, på størrelse med stokkanda. Hannen er svært karakteristisk med et sjokoladebrunt hode med en smal hvit stripe på siden som strekker seg fra brystet og langt opp i nakken. Brystet og hele undersiden er hvit med sterk kontrast til den svarte undergumpen. Ryggen og kroppssidene er lysegrå. Artstypisk er også de lange stjertfjærene.

I flukt er det mørke hodet i kontrast til en ellers lys fjærdrakt et godt kjennetegn. Det mørkegrønne vingespeilet med en hvit bord i bakkant og en rustbrun farge foran er også godt synlig i flukt.

Hunnen er gjennomgående lysebrun med tydelig flekk- eller skjellmønster både på vingeoversiden og kroppssidene. Den kan ligne på en slank stokkand, men hodet er lysere og mer ensfarget. Dessuten er nebbet blågrått, og stjerten lang og spiss.

Lyd

Anas acuta

Skjellmønster på oversiden av vingen og på kroppsiden er karakteristisk hos hunnen til stjertand. Det blågrå nebbet og det ensfargede lysebrune hodet skiller den også fra hunnen til stokkand.

Hannen har en lyd som blir beskrevet som en kort, rullende og klar plystring. Den minner om lyden fra ei krikkand, men er lavere i tonehøyde. Hunnen har under kurtisen en hul, skurrende lyd beskrevet som «kr’r’r’r’r’rah».

Utbredelse

Stjertanda har en mer nordlig utbredelse enn noen av de andre gressendene. Den hekker over store deler av det nordlige Nord-Amerika og på Island. I tillegg hekker den spredt i Skandinavia og sammenhengende fra Østersjøen østover til Stillehavskysten.

I Sør-Norge hekker stjertanda spredt og fåtallig i lavereliggende fjellstrøk. Den er mer vanlig i Nord-Norge og da særlig i Finnmark. I Finnmark hekker sannsynligvis noen hundre par, og de fleste av disse påtreffes i de indre deler av fylket.

Både i Sverige og i Finland har hekkebestanden av stjertand gått tilbake de siste tiårene. I Finnmark, hvor stjertanda er mest tallrik, er dessverre datagrunnlaget for dårlig til å si noe sikkert om bestandsutviklingen i Norge. Forurensning, sykdommer og parasitter er satt fram som viktige trusselfaktorer for stjertand. Dette forklares med at stjertender samler seg i store konsentrasjoner på faste lokaliteter i vinterhalvåret.

BirdLife Norge vurderte i 2015 hekkebestanden i Norge til mellom 215 og 550 hekkende par.

Næring

Anas acuta

I likhet med andre gressender søker stjertanda mye av sin næring i vannoverflata. Foto fra: Aqua, Silkeborg, Danmark

Som hos andre gressender foregår næringssøket vanligvis på vannoverflaten eller halvveis neddykket. Stjertanda livnærer seg hovedsakelig av vegetabilsk føde i form av plantedeler og frø, men krepsdyr, insekter og muslinger inngår også i dietten.

Forplantning

Som hos andre gressender skjer pardannelsen i løpet av vinteren, og paret holder sammen til hunnen har startet rugingen av eggene. Stjertanda foretrekker å etablere seg i tilknytning til grunne, næringsrike vann, men også ved myrer og små tjern i fjellområder. På enkelte steder hekker den også kystnært. Reiret plasseres som regel nært vann og er en enkel grop i bakken, vanligvis godt skjult mellom vier og lyng. De 6–10 eggene ruges av hunnen i 22–23 dager. I likhet med hos andre ender forlater ungene reiret etter kort tid. Ungene blir med hunnen til et vannspeil, og starter umiddelbart med å plukke insekter fra vannoverflata. Ungene blir godt passet på av hunnen fram til de er flygedyktige etter 40–45 dager.

Trekk

Anas acuta

De fleste stjertendene forlater Norge i løpet av september/oktober. Enkeltindivider eller mindre grupper overvintrer imidlertid årvisst i Sør-Norge. Foto: Tøndermarsken, Nationalpark Vadehavet, Danmark

Stjertendene trekker vanligvis sørover noe seinere enn mange av de andre gressendene. I løpet av september/oktober har imidlertid de aller fleste forlatt Norge. Det er lite kjent hvor stjertendene som hekker i Norge oppholder seg om vinteren, men sannsynligvis trekker de til Nordvest-Afrika. Enkeltindivider, men også mindre grupper av stjertender overvintrer årvisst langs kysten av Sør-Norge. De er da ofte å finne sammen med stokkender på næringssøk i fjæra, i brakkvannsområder eller ved isfrie elveos.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

stjertand
Anas acuta
Tidligere vitenskapelig navn
Anas acuta acuta
Artsdatabanken-ID
3449
GBIF-ID
2498112

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg