Barder. Til venstre: Omriss og snitt av hodet på en finnhval, tegnet i perspektiv bakfra.
Bardehvaler er en underorden av pattedyr i ordenen hvaler. Blant hvalene kjennes bardehvalene på at de mangler tenner, men i stedet har barder i overkjeven. På fosterstadiet har bardehvalene tannanlegg.
Bardene er trekantede hornplater som henger ved siden av hverandre («som tinnene i en kam») fra gummen i overkjeven.
Hver barde er om lag 2–3 millimeter tykk, mens bredde og lengde varierer fra art til art. Barderekka teller flere hundre barder på hver side av munnhula, og avstanden mellom hver plate i rekka er 1–2 centimeter.
Den delen av bardene som vender inn mot munnhula er trevlet opp i en rekke håraktige frynser slik at man får inntrykk av at hele barderekkens innside er belagt med et loddent teppe. Dette teppet fungerer som en sil som bardehvalene benytter til å filtrere åte fra sjøvannet. De filtrerer i hovedsak planktoniske krepsdyr, særlig krill og små stimfisk.
Bardehvalene deles inn i fire familier:
Spiseteknikken er forskjellig mellom de fire familiene.
Retthvalene (grønlandshval og nordkaper) og pygméretthvalene svømmer med åpen munn slik at vann med åte kommer inn foran og presses ut på sidene, og hvalene skummer overflata for krepsdyr. Pygméretthvalfamilien inneholder bare én art. Den blir ikke lengre enn 6.5 meter, og lever i tempererte strøk på den sørlige halvkule.
Gråhvalene spiser bunndyr som den roter opp fra havbunnen og siler fra sjøvannet ved hjelp av bardene. Gråhvalene finnes ikke i norske farvann.
Finnhvaler (blåhval, finnhval, knølhval, seihval og vågehval) oppsøker stimer med fisk eller krepsdyr og fyller hele munnhula med vann og åte. Under haka og et stykke bakover på underkroppen har finnhvalartene en rekke såkalte bukfurer som gjør at hele munnhula kan utvides som et trekkspill. Når hvalen har fylt munnen trekkes bukfurene sammen, den store tunga presser fra innsiden, og vannet presses ut gjennom barderekka. Takket være frynsene blir åta igjen på innsida og kan svelges.
Når finnhvalen, den nest største av alle hvalartene, tar en slik munnfull kan den godt være på 70 000 liter sjøvann, og dette gir om lag ti kilo krill.
Det er nylig oppdaget at seihval som beiter nær overflata tidvis kan veksle mellom å ta slike munnfuller av vann med åte og å svømme med åpen munn gjennom åtestimene slik retthvalene gjør.
Kommentarer (2)
skrev Tyra Lynch
Hei,
Jeg leste i havforskningsinstituttet "Fisken og havet, særnummer 2–2010, Sjøens pattedyr 2010" at det er en fjerde familie i underordenen baredehval, Neobalaenidae. Stemmer det?
svarte Tore Haug
Hei og takk for godt tips!
Jeg har nå korrigert teksten slik at også pygméretthvalen er kommet med.
Mvh Tore Haug
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.