Det er ulike måter å bruke rasene på. Den eldste er trolig jakt med flokker av hunder («packs») hvor hundeflokken løp opp losdyret og oppholdt eller drepte det, eller drev byttet til det kollapset av utmattelse. Denne jaktformen forekommer fortsatt i Frankrike og Storbritannia med den engelske revejakten som et velkjent eksempel. Revejakt med støverflokker er også populært i en del stater i USA. Slik jakt anses som inhuman og er forbudt i Skandinavia. Her brukes drivende hunder som regel enkeltvis.
De drivende hundenes oppgave er å søke etter vilt og forfølge det ved hjelp av vitringen fra sporet mens de loser godt hørbart. Slik får jegeren kunnskap om hvor viltet tar veien. Selv om samlebetegnelsen er «drivende hunder», er det egentlig feil å si at hunden «driver» viltet i noen bestemt retning. Hunden følger sporløypa etter å ha satt losdyret i bevegelse, under kraftig kontinuerlig halsgivning (los). Viltet bestemmer retning og ofte også fart på drevet. Jegeren posterer på viltet der han mener det skal komme i forhold til losen. Aktuelle poster kan være kjente viltstier (rådyr) eller for eksempel ved uttaket.
Svært ofte – kanskje også som regel – er viltet langt foran hunden. Unntaket kan være når langbeinte støvere jager rådyr (dette er ikke lovlig). Da kan losdyret (rådyret) bli svært hardt presset.
Lav drevfart er ønskelig, ellers kan losdyret raskt stikke ut av terrenget. Dette er delvis en følge av at man ønsker en human jakt med lite fysisk og mental slitasje på viltet. Delvis også en følge av at mange rådyrterreng er små. Det er mer ønskelig at rådyrene turer i ens eget terreng enn at de stikker over i naboterrengene. Dersom det jaktes mye i terreng med raske hunder (for eksempel langbeinte støvere som ikke er rådyrrene), kan man oppleve at dyrene stikker ut uansett hva slags hund de blir utsatt for. Dermed er en dags jakt kanskje ødelagt før den egentlig har begynt. En god rådyrhund gir seg etter rimelig tid, og også dersom losdyret drar langt av gårde.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.