flodsvin

Flodsvinet kan bli 135 centimeter lang, av dette utgjør halen kun 1–2 centimeter. Skulderhøyden er 50–62 centimeter. Den veier vanligvis mellom 35–65 kilo, de tyngste kan veie opp mot 80 kilo. Hunnen er litt tyngre enn hannen. Bakbeina er atskillig lenger enn frambeina, slik at flodsvinet er høyere over bakparten enn over skuldrene. Pelsen er stri og temmelig ensfarga rødbrun eller gråbrun, enkelte kan ha svarte partier. I kroppsform kan flodsvinet minne om en liten gris, derav navnet. Hodet er stort og rektangulært og snuten temmelig firkanta. Øyne, ører og neseåpninger er plassert øverst oppe på hodet. Tennene vokser hele livet, for å kompensere for slitasjen. Tærne spriker vidt, innerst mellom dem er det svømmehud. Flodsvinet har fire tær på framfoten og tre på bakfoten.

Flodsvinet lever alltid nær vann: elver, bekker, dammer, innsjøer, sumpområder og savanne som periodisk blir oversvømt, også i regnskogen i Amazonas. Det tilbringer likevel mesteparten av tiden på land, hvor det kan skjule seg i kratt. Det meste av føden, særlig gras og siv, finner det på land, men det spiser også andre planter og akvatisk vegetasjon etter hva som er tilgjengelig. Flodsvinet bruker koprofagi for bedre å nyttiggjøre seg næringen fra planteføden.

Vannet er først og fremst et tilfluktssted, for å unnslippe rovdyr og for å kjøle seg ned. Når flodsvinet blir skremt flykter det ut i vannet og dykker gjerne under. Det kan svømme helt neddykket under vann, men også med kun øverste del av hodet stikkende opp. Fordi øyne og ører er plassert så høyt på hodet, kan dyret holde utkikk selv om kroppen er helt under vann. Svømmehuden mellom tærne bidrar ikke bare til svømming, men gjør det også lettere lettere å bevege seg over bløt sumpmark.

Flodsvinet er normalt dagaktivt, det er gjerne i aktivitet tidlig og seint på dagen for å unngå den verste heten midt på dagen. I områder med utstrakt jakt kan det bli mer nattaktivt. Dets største fiender, foruten mennesket, er jaguarer, kaimaner og anakondaer. Flodsvinet lever i grupper bestående av én eller flere familier, gruppen består gjerne av 10-30 individer. Det er et strengt sosialt hierarki innen gruppen, og krangling og slåssing forekommer ofte. Hannen forsvarer territoriet og varsler fare med «bjeffing». Da flykter alle ut i vannet. I tørketiden kan flere grupper trenges sammen på et mindre område rundt de vannkilder som varer lengst.

Voksne hanner har en stor og godt synlig duftkjertel oppå snuten, hos hunnen er den liten. Begge kjønn har også analkjertler. Duften fra kjertlene brukes til å kommunisere med. Paringen foregår i vannet.

Flodsvinet kan få to kull i året. Oftest er det 3–5 unger i kullet, maksimum er åtte, som veier rundt 1,5 kilo ved fødselen. Allerede ved fødselen er ungene ganske velutvikla, de følger moren og spiser gras etter kort tid. Dieperioden varer likevel hele fire måneder. Hunner i en gruppe kan samarbeide om å passe på ungene. Et heldig flodsvin kan bli inntil ti år gammelt.

Flodsvinet har en svært stor utbredelse i Sør-Amerika øst for Andesfjellene, fra Venezuela til det nordlige Argentina. I mange områder har bestandene stor tetthet og arten er regnet som livskraftig (LC). Flodsvinet blir jakta på for sitt velsmakende kjøtt og for skinnet (til produksjon av lær), dette er den største trusselen. Andre trusler er avskoging og klimaendringer, dessuten nedbygging og ødeleggelse av leveområder. I flere områder er bestandene redusert og i noen helt forsvunnet. Oppdrett av flodsvin har redusert presset på ville bestander. Forvilla dyr fra oppdrett har invadert områder der arten ikke før fantes.

I sine naturlige leveområder i Argentina er flodsvinet sterkt utsatt for jakt og tjuvjakt. Store deler av deres leveområder er ødelagt ved nedbygging og hogging av skog. Hogging av skog i det brasilianske Amazonas har sterkt redusert luftfuktigheten, slik at vindene som nå når Argentina er tørre. Mange elver og våtmarksområder tørker ut. Alt dette har igjen ført til store og ødeleggende branner. Situasjonen for flodsvinet, som for mange andre arter, er derfor blitt vanskelig.

Flodsvin er nå delt i to arter. Den andre arten, småflodsvin Hydrochoerus isthmius, er bare litt mindre enn flodsvinet. Det har en kroppslengde på 102 centimeter og ligner veldig mye på flodsvinet. De to artene overlapper imidlertid ikke i utbredelse. Småflodsvinet er utbredt litt lenger nord; fra Panama til litt inn i Colombia og Venezuela. Det lever antakelig mye på samme måte som flodsvinet, men er mer sky og lever i mindre grupper. Kunnskapen om bestanden er svært mangelfull.

• gnagere

• Nowak, R.M. & Paradiso, J.L. 1983. Walker’s mammals of the world. 4^th edition. Volume II. The John Hopkins University Press, Baltimore.
• Nugent, Ciara. 2022. Giant rodents «invaded» a wealthy gated community. What happened next is a lesson for cities in the climate change era. TIME: Why Capybaras 'Invaded' a Rich Gated Community in Argentina | TIME.