Havoter
Havoteren er det eneste rovpattedyret som tilbringer mesteparten av livet i havet.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Havoter er et rovpattedyr i mårfamilien som tilbringer nesten all sin tid i havet.

Faktaboks

Også kjent som

sjøoter, må ikke forveksles med sjøoter (lontra felina, lutra felina)

Vitenskapelig navn
Enhydra lutris
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Global rødlistestatus
EN – Sterkt truet

Beskrivelse

Havoteren har lang rygg, korte ben og en kraftig hale som utgjør litt mindre enn en tredel av kroppslengden. Bakbena er lengre enn forbena. Store individer kan være 150 centimeter lange og veie opptil 45 kilo. Generelt er dyrene større i de nordlige delene av utbredelsområdet, og hanner er større enn hunner.

Hodet er rundt med kort snute og runde øyne og ører. De lange værhårene brukes til å føle seg frem til byttedyr i vannet.

Klørne på forlabbene kan trekkes inn, noe som er nyttig under pelsstell og ved spising. Havotere har hudfolder (lommer) under armene der de oppbevarer steiner som brukes som verktøy.

Pels med luftlag

Havotere bruker mye tid på pelsstell og blåser luft inn mellom pelslagene slik at pelsen skal bevare isolerende evner og bidra til oppdrift.
.

I motsetning til andre marine pattedyr mangler havoteren spekklag under huden. Den har derimot den tetteste pelsen av noe pattedyr med omtrent 100 000 hår per kvadratcentimeter. Pelsen har to lag: mørk kort underpels med lengre og lysere dekkhår over. Mellom pelslagene er det fanget luft. Dette er viktig både for oppdrift i vannet og for å isolere mot kulde. For å opprettholde luftlaget blåser havoteren luftbobler inn i pelsen. Før havoterunger lærer å svømme må moren stadig puste luft inn i pelsen deres for at de skal holde seg flytende.

Levevis

Havoter
Havoter, hunn med unge hvilende på magen.
Av .
Lisens: CC BY 2.0

Havoteren foretrekker kystnære områder og finner mesteparten av maten mindre enn én kilometer fra land, og på under 30 meters dyp. Den kan dykke ned til minst 45 meter. Den lever gjerne i bukter, barriererev og tareskog der det finnes beskyttelse mot de tøffeste havvindene og bølgene. Oterne kan søke tilflukt på land ved spesielt hardt vær eller for å unngå rovdyr.

Havotere spiser hovedsakelig marine virvelløse dyr som skjell, kråkeboller, krepsdyr og snegler som de kan søke etter både på stein- og sandbunn. Unntaket er havotere ved øyrekken Aleutene, som har en diett som kan bestå av over 50 prosent fisk. De fanger først og fremst bunnlevende fisker.

Flyter på ryggen

Havotere kan flyte rundt i flokk.
.
Lisens: Karney Lee, U.S. Fish and Wildlife Service, Public domain, via Wikimedia Commons

Når ikke havoteren er på jakt etter mat, ligger den ofte og flyter på ryggen. Slik spiser og hviler den. Sovende otere holder gjerne fast i tang eller i hverandre slik at de ikke skal flyte av gårde. Når en oterhunn med valper jakter, fester hun ungene fast i tangen.

Bruker redskaper

Havoter leker med stein.
En ung havoter leker med en stein i Monterey Bay i California, USA.
Av /Shutterstock.

Havoteren er kjent for sin bruk av redskaper og anvender steiner til å åpne skjell, kråkeboller og andre skalldyr som den holder fast på brystet. Hver oter kan ha en favorittstein over lang tid. Når steinen ikke er i bruk, oppbevares den i hudlommen slik at begge armene er frigjort. Lommen brukes også til å oppbevare byttedyr. Havotere observeres ofte sjonglerende med steiner, antageligvis bare for lekens skyld.

Havotere lever ofte i samme område over lang tid. Hannens overlapper med leveområdene til flere hunner. Det kan dannes flokker av individer som sover sammen og som steller hverandres pels. De flyter da sammen i flokk.

Reproduksjon

Havotere kan formere seg året rundt, men de fleste ungene fødes på vårparten. Den er den eneste oterarten som både parer seg og føder i vann. Hunnen får normalt én unge etter et halvt års drektighetstid. Fosterutviklingen pågår kun i de fire siste månedene siden egget fester seg til livmorveggen først to måneder etter befruktningen (forsinket innplanting). Valpene holder sammen med moren i minst et halvt års tid.

Utbredelse

utbredelse av havoter

Utbredelse av havoter (Enhydra lutris). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).

utbredelse av havoter

Havoteren fantes opprinnelig rundt hele det nordlige Stillehavet, fra Japan til Mexico. Nå finnes adskilte bestander i Canada, Russland og USA. Blant annet på Kommandørøyene og Aleutene i Beringhavet som skiller Russland og Alaska.

Bevaringsstatus og trusler

Havoteren er regnet som sterkt truet på rødlisten til den internasjonale naturvernsunionen (IUCN) og er i nedgang. Oljesøl er ansett som dagens største trussel mot havotere. Oljen gjør at pelsen mister sine isolerende evner og kan føre til akutt forgiftning hvis den svelges under pelsstell. Den kan også føre til lungeskader ved inhalering av avgasser. Et betydelig antall havotere drukner også etter å ha blitt fanget i fiskegarn, og mange blir skadet etter påkjørsel av båter.

Av naturlige fiender er haier og spekkhoggere de mest vanlige, avhengig av hvor i utbredelsesområdet man befinner seg. Global oppvarming medfører hyppigere algeoppblomstringer som kan resultere i dødelige forgiftninger hos havotere som spiser skjell.

Nesten utryddet av pelsjegere

Havoterens tette pels har vært svært ettertraktet blant mennesker. Det er anslått at bestanden på begynnelsen av 1700-tallet var på 150 000–300 000 dyr. Kommersiell fangst for pelsen startet i kjølvannet av ekspedisjoner i Beringhavet i 1741. Da fredning ble innført i 1911 var det mindre enn et par tusen havotere igjen. Arten var da utryddet i store deler av utbredelsesområdet. Etter fredningen tok bestanden seg opp og har reetablert seg flere steder, blant annet i California, med eller uten menneskelig innvirkning.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

havoter
Enhydra lutris
GBIF-ID
2433670

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg