Zebu er en art i oksefamilien, en meget gammel tamkvegart, som sannsynligvis stammer fra India. Den regnes ofte som en underart av storfe (Bos taurus).
Faktaboks
- Uttale
- zˈebu
- Også kjent som
- zebufe, sebu, pukkelokse, Bos indicus (som egen art), eller (som underart)
- Vitenskapelig navn
- Bos taurus indicus
- Beskrevet av
- Carl von Linné, 1758
Zebuen har en karakteristisk pukkel over skuldrene, en stor hudfold på halsen, og som regel store hengende ører og kraftige horn. Hodet er langt med smal panne. Zebukveg har som regel en stålgrå farge, ofte mørkere på forparten. Det finnes imidlertid mange ulike fargevarianter; i alt forekommer zebukveg i over 30 varianter. Generelt er indiske zebuer meget lyse, de afrikanske er mørkere, av og til flekkete eller helt svarte.
Zebuen blir holdt som husdyr både på grunn av melken, kjøttet og huden, og blir dessuten mye brukt som trekkdyr. Den regnes som et hellig dyr i India innen visse trosretninger, og vandrer fritt omkring, og blir da verken melket eller slaktet. Zebu forekommer i tropiske og subtropiske strøk i Asia og Afrika. Den er også innført flere steder i verden, særlig dit indiske bønder har utvandret.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.