skjelldyr

Føden er nesten kun maur og termitter, som de slikker i seg med den lange tunga som er dekket av klebrig spytt. Spyttkjertlene er veldig store og skjelldyr trenger å drikke mye vann for å lage nok spytt. De sterke frambeina er velegnet til å grave seg inn i tuene med. Tuene oppspores med luktesansen. En hudfold lukker neseåpningene når dyret spiser, slik at ikke maur eller termitter kommer inn, mens et ekstra øyelokk beskytter øynene. Skjelldyr har et spesielt muskuløst kammer i magen hvor små steiner bidrar til å male opp byttedyrene.

Ulike arter skjelldyr ser ut til å foretrekke ulike arter av maur og termitter. Om vinteren, når byttedyrene trekker lenger ned i bakken, kan skjelldyret måtte grave seg to meter ned for å komme til maten. De kan også grave seg inn under tuene. De graver seg imidlertid sjelden langt inn i tuene og spiser kun kort tid på hvert sted, slik at kolonien kommer seg raskt igjen. Skjellene beskytter dårlig mot bitt fra maur og termitter, de er først og fremst et forsvar mot rovdyr.

Drektighetstiden hos de afrikanske artene er inntil fem måneder, mens den hos de asiatiske artene er tre måneder. De får alle som regel kun én unge i kullet, tvillinger er sjelden. Skjellene er myke inntil ungen er født, men stivner raskt etter fødselen. Ungen kan die i tre til fire måneder, men begynner å spise fast føde før den er avvent. Når ungen er noen dager gammel, klamrer den seg fast til morens hale eller rygg når hun forlater skjulestedet. Skulle en fare true, kan moren rulle seg sammen med ungen på innsiden mot magen.

• Langhaleskjelldyr, Phataginus tetradactyla. Kroppslengden blir inntil 40 centimeter, halelengden 70 centimeter og vekten 3,5 kilo. Den veldig lange halen er et utpreget gripeorgan og har 50 virvler, noe som er rekord blant pattedyrene. Den lever oppe i trærne i regnskog og spiser antakelig kun maur. Langhaleskjelldyr er utbredt i det vestlige og sentrale Afrika, fra Sierra Leone til Kongobassenget. Status: Sårbar (VU).
• Kjempeskjelldyr, Smutsia gigantea. Dette er det største og tyngste skjelldyret. Kroppslengden blir inntil 81 centimeter, halelengden 68 centimeter og vekten rundt 30 kilo. Den er bakkelevende i ulike typer skoger, både regnskog og savanneskog. Utbredelsen er omtrent som hos langhaleskjelldyr, men den finnes litt videre og helt til rundt Victoriasjøen. Status: Sterkt truet (EN).
• Hvitbukskjelldyr, Phataginus tricuspis, også kalt afrikaskjelldyr. Kroppslengden blir inntil 43 centimeter, halelengden 62 centimeter og vekten 3 kilo. Den lever i ulike typer skoger, både regnskog og savanneskog. Den går mest på bakken, men kan også klatre i trær. Utbredelsen er i hovedsak som hos de to foregående arter, men enda videre mot sør til det nordlige Angola og Zambia. Status: Sterkt truet (EN).
• Savanneskjelldyr, Smutsia temminckii, også kalt kappskjelldyr. Kroppslengde blir inntil 55 centimeter, halelengden 52 centimeter og vekten 17 kilo. Den lever i ulike typer skoger, også krattskoger, gjerne med tett undervegetasjon. Utbredelsen er ganske vid i det sørlige Afrika, fra Tsjad til Sør-Afrika. Status: Sårbar (VU).

• Filippinskjelldyr, Manis culionensis. Kroppslengden blir inntil 54 centimeter, halelengden 50 centimeter og vekten 8 kilo. Den lever i ulike typer skoger, dessuten også på grasmark så lenge det finnes trær. Utbredelsen er svært liten og begrenset til noen få øyer i det sørlige Filippinene, som Palawan. Status: Kritisk truet (CR).
• Malayskjelldyr, Manis javanica. Kroppslengden er inntil 65 centimeter, halelengden 58 centimeter og vekt 10 kilo. Den lever i regnskog, både urskog, gjenvokst skog og plantasjer. Den kan klatre i trær. Utbredt i det sørøstlige hjørnet av Asia, fra Myanmar til Lombok. Status: Kritisk truet (CR).
• Indiaskjelldyr, Manis crassicaudata. Kroppslengden er inntil 75 centimeter, halelengden 47 centimeter og vekt 16 kilo. Den er bakkelevende i forskjellige habitater, fra regnskog til grassletter. Utbredt over hele det indiske subkontinentet, fra det nordlige Pakistan til Sri Lanka. Status: Sterkt truet (EN).
• Kinaskjelldyr, Manis pentadactyla, også kalt korthaleskjelldyr eller femfingret skjelldyr. Kroppslengden er inntil 58 centimeter, halelengden 38 centimeter og vekt 7 kilo. Den lever i mange ulike habitater; regnskog, barskog, buskvegetasjon, bambusskog og grassletter. Utbredt gjennom det sørlige Kina til det østlige Nepal. Status: Kritisk truet (CR), enkelte bestander er redusert med 90 prosent i løpet av ti år. I gamle dager lagde kinesere rustninger av skjellene, til beskyttelse i kamp.