vorstehhund

Den er rektangulær og kraftig, men edel. Mankehøyde for tisper er 56–63 centimeter, og for hannhunder 60–67 centimeter (innen disse grensene varierer idealhøyden litt for de forskjellige hårlagsvarietetene). Vorstehhunden har tørt, middels langt hode, svakt hvelvet skalletak, og tydelig, men ikke skarp stopp. Den har kraftig, forholdsvis lang snute med litt konveks (buet utover) neserygg. Øynene er mørkebrune, og ørene er middels store, høyt og bredt ansatte, og hengende. Den har kort, høyt ansatt, vannrett båret hale.

• Langhåret vorstehhund: pelsen er kort på hodet, 3–5 centimeter lang på kroppen, og lengre på bryst, buk og hale, beheng (langt hår på baksiden av beina).
• Strihåret vorstehhund: pelsen er tett, meget stri, 2–4 centimeter lang, med tilliggende overpels. Den har markerte øyebryn og skjegg.
• Korthåret vorstehhund: har kort, tett, tørr, og tilliggende pels.

Pelsfargen er brun med eller uten hvitt, brunskimmel, gråskimmel, eller hvit med brune tegninger. Pelsen på kort- og strihåret vorstehhund finnes også i svart i samme mønster som brunt.

På 1700-tallet var fuglejakt med hund en fasjonabel fritidsaktivitet for overklassen i de hundrevis av små fyrstedømmer som Tyskland bestod av. Hundematerialet var fra Spania, Italia og Frankrike. Det dreide seg ofte om hunder som tidligere hadde blitt benyttet i nettfangst av fugl. Noe av det viktigste med rasen var imidlertid at den skulle være tysk. Det viste seg enkelte svakheter (dårlig nese, tung bygning) som gjorde at noen oppdrettere trosset kravet om en ren tysk avlsbase.

Fra 1700-tallet av ble vorstehhunden utsatt for stadig vekslende avlsmål. Det tok derfor lang tid å få rasen typemessig konsolidert. De vekslende avlsmålene er et godt eksempel på hvordan politiske strømninger i et hvilket som helst land kan farge hundeavl. I perioder hvor det utenlandske ble ansett som «fint», krysset man ofte spesialiserte stående fuglehunder, for eksempel engelske pointere, inn i de innenlandske rasene. I perioder med sterkere nasjonalistiske strømninger ønsket man kun å bruke stedegne hunder i avl.

På begynnelsen av 1800-tallet mistet fyrstene eneretten på jakt, og større deler av befolkningen fikk tilgang til fuglejakt med hund. En spesialisert fuglehund dekket ikke behovet, og allsidighet ble nå et mål for avlen. Hunden skulle i tillegg til fuglejakt også kunne brukes til jakt på rovvilt og klauvvilt. Den skulle også hjelpe skogvoktere mot krypskyttere, og som alle tyske hunderaser vokter vorstehhunden skarpt. Navnet vorstehhund henspiller på det viktigste bruksområdet (tysk vorstehen, 'stå foran').

Virkelig orden på avlsbestrebelsene ble det først i begynnelsen av 1900-tallet.

• hund
• hunderase
• liste over hunderaser
• hundens historie

• Norsk Vorstehhund klubb
• Norsk Kennel Klub: Vorstehhund strihåret
• Norsk Kennel Klub: Vorstehhund korthåret