Flått (tegninger før og etter «mat»)

Flått. Individ av arten skogflått, før og etter næringsinntak.

Av /Store norske leksikon ※.
Flått, underorden av midd i orden Parasitiformes; består av mer enn 900 arter og finnes i alle verdensdeler. Her fra Tanzania.
Flått, underorden av midd i orden Parasitiformes; består av mer enn 900 arter og finnes i alle verdensdeler. Her fra Tanzania.
Lisens: CC BY SA 3.0
Skogflått
Ixodes ricinus. Skogflåtten er utbredt i kystnære strøk på Østlandet.
Av /Biopix.
Lisens: CC BY NC 3.0

Flått. Bildet viser den amerikanske arten Ixodes scapularis, som er en viktig spreder av sykdommen borreliose.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Flått er en underorden av midd i ordenen Parasitiformes og består av mer enn 900 arter. Flått finnes i alle verdensdeler, fra sub-arktiske områder til Antarktis, i jungler og i ørkener. De er store midd som kan bli inntil 25 millimeter lange. Alle er blodsugende på landlevende virveldyr som pattedyr, fugler eller reptiler.

Faktaboks

Også kjent som
blodmidd

Livssyklus

Utviklingen skjer fra egg til larve (med seks ben), nymfe (med åtte ben) og kjønnsmodent dyr, og kan ta alt fra ett til syv år, avhengig av art og mattilgang. Noen arter gjennomfører livssyklus på én vert og kan ha opptil syv nymfestadier, andre har to verter, mens mange, slik som vår norske skogflått, skifter vert mellom de tre stadiene larve, nymfe og voksen.

Sykdom

Mange flåttarter overfører farlige sykdommer, både til mennesker og dyr.

Flåtten kan være mellomvert for mikrober, for eksempel for spiroketen Borrelia, og derved spre infeksjonssykdommer som borreliose og hudsykdommen erythema chronicum migrans. Når en infisert flått inntar et blodmåltid hos mennesker eller dyr, kan mikroben spre seg idet flåtten spytter ut og forbereder inntaket.

Andre flåttbårne sykdommer er rickettsiose, ehrlichiose (anaplasmose, sjodogg), tularemi (harepest), piroplasmose (babesiose), skogflåttencefalitt og louping ill. Omtrent 80 prosent av verdens kveg er infisert med flått, og flått er således den økonomisk alvorligste ektoparasitt i kvegbransjen.

Systematikk

Flått deles inn i tre familier:

  • Ixodidae (kalt harde flått) med 720 kjente arter i verden
  • Argasidae (kalt bløte flått) med 186 kjente arter
  • den sjeldne afrikanske Nuttalliellidae med kun én kjent art

Utbredelse i Norge

Totalt ni arter fra fugler og pattedyr er funnet i Norge, blant annet skogflått (Ixodes ricinus) som er vektor (sykdomsspreder) for flere av de nevnte sykdommene, og den eneste som jevnlig suger blod av mennesker. Fuglefjellflått (Ixodes uriae), som lever i fuglefjellene, kan også angripe mennesker som ferdes der. Pinnsvinflått lever hos dyr som lager permanente hi, slik som grevling, pinnsvin og rev.

En art, Argas vespertilionis, går kun på flaggermus. Museflått, Ixodes trianguliceps, er knyttet til mus og finnes vanlig nord til Troms. Sandsvaleflått (Ixodes lividus) finnes bare i sandsvalereir. I tillegg er noen sørlige arter funnet på trekkfugler i Norge, blant annet arter av slektene Hyalomma og Dermacentor. Disse har ikke etablert seg i Norge. Heller ikke husflåtten (Rhipicephalus sanguineus), som har kommet inn med hunder til Norge, har etablert seg her.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

flått
Ixodida
Artsdatabanken-ID
43
GBIF-ID
1425

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg