Knott er såkalte holometabole insekter, som vil si at de har en livssyklus som larve, puppe og voksen. De er avhengig av rennende vann for å fullføre sin livssyklus, mens blodsugende arter også må ha tilgang på vertsdyr.
Knottlarvene lever og utvikles i rennende vann, gjerne i utløpsområder av innsjøer og magasiner, som elver, bekker og grøfter. Eggene legges i eller ved vannet og ender opp på vannplanter, steiner eller bunnen hvor de klekkes. Larvene fester seg til underlaget og bruker sine vifteformede fangarmer til å filtrere vannet for organiske materiale som følger med strømmen, slik som bakterier, alger og dødt plantemateriale. Knottlarvene lever oftest på steiner eller vannplanter, men i Afrika er det funnet knottarter hvor larvene lever av å sette seg fast på krepsdyr i ferskvann.
Før puppestadiet spinner larven en kokong. Kokongen har en åpning fra strømretningen, mens kokongspinnet holder puppen fast til underlaget. Rett før puppen klekker fylles den med luft, og idet den åpnes stiger knotten opp til overflaten i en luftblære. Knottartene varierer mellom én og tre generasjoner med voksne individer i året.
Hos mange arter av knott er hunnen blodsuger, der flesteparten av disse tilhører slekten Simulium. Noen knottarter er spesialisert på pattedyr, andre på fugl. Hunnen finner vertsdyret sitt hovedsakelig ved hjelp av syn og lukt. Blodsugingen skjer ved at knotten skjærer sår i huden og suger i seg blodet som siver ut, samtidig som den sender spytt inn i såret. Knottspyttet inneholder blodfortynnende middel som lar den suge blod i opptil 25 minutter av gangen. Blodet er viktig for at eggene skal ha tilstrekkelig med proteiner under utviklingen. Uten blod klarer de ikke å legge mer enn 2–3 egg av gangen, mens etter blodsuging kan de legge flere hundre per egglegging. På grunn av det store antallet er knottlarvene viktig føde for mange laksefisker.
Knottene inkluderer også arter som ikke suger blod. Hos noen arter er hunnene, slik som hannene, pollen- og nektaretere, mens andre arter ikke tar til seg næring som voksne i det hele tatt. Gjendeflue er et eksempel på en ikke-blodsugende knottart som forekommer i Norge.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.