Marihøner (foto)

Marihøner. Arten sjuprikket marihøne. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Larve av marihøne
Marihøner
Av /Shutterstock.

Marihøner. Sjuprikket marihøne på blad av rosmarin.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Marihøner er en velkjent og kjær familie av insekter blant billene, med sin rundovale, ofte flerfargede kropp med prikker eller flekker. Det finnes ca. 55 norske arter, og både larver og voksne er viktige rovinsekter, ikke minst på bladlus. Harlekinmarihøne er en uønsket fremmed art som har etablert seg i Norge. Flere norske arter er utrydningstruet. På verdensbasis kjenner vi mer enn 6000 marihønearter.

Faktaboks

Også kjent som
gullhøner Maria-fly-fly
Vitenskapelig navn
Coccinellidae
Beskrevet av
Pierre André Latreille, 1807

Noen av de mest kjente artene i Norge er toprikket marihøne, femprikket marihøne, sjuprikket marihøne, fjortenprikket marihøne og tjuefireprikket marihøne.

Beskrivelse

Marihøner er ovale til runde, velvede biller som er 1–9 mm store. Mange har fargesterke mønstre i rødt eller gult, og svart på brystskjoldet og dekkvingene. De ulike artene kan bare delvis skilles på fargemønstrene, for det kan være store variasjoner innen én art. Følehornene er korte og svakt kølleformet.

De ligner på bladbiller, men kan skilles fra dem ved å se på den ytterste delen av foten – ett av de fire fotleddene er så lite at det nesten ikke synes.

Larvene er avlange, avflatet, ofte grå med flekker i rødt og hvitt, og med tydelige bein. De sees oftest mellom bladlus på planter.

Levevis

Marihøner er vidt utbredt og finnes særlig i vegetasjon der det lever bladlus. Hunnen legger gule egg i ansamlinger på blader, og de nyklekte larvene spiser gjerne hverandre som startnæring. Hovednæringen får de fra bladlus, og hver larve spiser flere hundre bladlus før den forpupper seg. Puppen er festet til vegetasjonen. De voksne marihønene lever også hovedsakelig av bladlus, selv om det finnes unntak.

Når marihøner blir forstyrret kan de presse ut en illeluktende, gul og bitter væske fra leddene i beina, som holder noen fiender fra å spise dem. De kan også trekke inn bein og antenner og ‘spille død’ som forsvar.

De er dyktige flygere. Normalt overvintrer marihøner som voksne, på bakken blant vissen vegetasjon og i sprekker i trær (i blant bygninger), ofte i store kolonier.

Betydning

Marihøner. Den asiatiske harlekinmarihønen har vært innført og brukt til bekjempelse av skadedyr, og har etablert seg i vill tilstand over store deler av Europa og USA.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Marihøner er viktige predatorer på bladlus, og har vært brukt i biologisk kontroll.

I tillegg til artene som hører naturlig hjemme i Norge, er fire marihønearter innførte. En av dem er harlekinmarihøne, en uønsket art som er vurdert til å utgjøre en svært høy økologisk risiko i Fremmedartslista.

Ti av våre norske marihønearter står på rødlisten for 2015 som truet eller nær truet av utdøing.

Kultur

Marihøner har også en plass i sagn og folkekultur. De knyttes ofte til jomfru Maria og det heter seg at de bringer lykke. Mange av marihønene har fått navn, på både norsk og latin, etter antall prikker, som sjuprikket marihøne, en av våre vanligste arter.

En myte sier at antall prikker tilsvarer antall år en marihøne har levd, dette er ikke tilfelle. De fleste marihøner lever mindre enn et år som voksne, og ser like ut hele denne tiden.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Chinery, M. 1993. Insects of Britain and Northern Europe. 3rd Edition. – Harper Collins, London.
  • Sundby, R. 1995. Insekter og deres mangfoldige verden. – Landbruksforlaget, Oslo.
  • Borror, D. J., Triplehorn, C. A. & Johnson, N. F. 1989. Introduction to the Study of Insects. 6th Edition. – Saunders College Publishing, Philadelphia.

Faktaboks

marihøner
Coccinellidae
Artsdatabanken-ID
7417
GBIF-ID
7782

Kommentarer (1)

skrev Roger Pihl

Bør det ikke nevnes at sandmarihønen er rødlistet i Norge?

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg