Mygg. Stikkmygg som suger blod fra menneske. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.
Mygg som suger blod fra menneske.
Beskrivelse
De fleste mygg har slank kropp, smale vinger og lange ben, men blant annet hårmygg og knott har tykkere, fluelignende kropp og brede vinger. Hos stikkmygg er kropp, ben og vingenes årenett skjellkledd. De små sommerfuglmyggene har kropp og vinger dekket med hår og skjell.
Myggenes størrelse varierer fra 0,5 millimeter hos de minste gallmyggene til 50 millimeter kroppslengde og et vingespenn på opptil 100 millimeter hos et kinesisk stankelben.
Levevis
Næring
Stikkmygg, knott, mange sviknott og sandmygg som papataciamygg er blodsugere. Hannene hos de blodsugende artene og mange ikke-blodsugende mygg lever av nektar. For øvrig er det mange voksne som ikke tar til seg næring, for eksempel stankelben.
Fordi det hos mange typer mygg kun er hunnen som suger blod, er det også hunnen som overfører sykdom. Hudreaksjonen etter stikk av mygg (og knott) skyldes stort sett allergiske reaksjoner på stoffer i spyttet som insektene fører inn i stikksåret.
Larvene
Mygglarvene er oftest lange, sylindriske, med mer eller mindre avgrenset hodekapsel. Larvene til familier som stikkmygg, fjærmygg og knott lever i vann. Soppmyggenes larver utvikles i sopp og forråtnende plantedeler. Hærmygg er kjent på grunn av larvenes vandringer. Larver av gallmygg angriper stengel, blad og frukter, mange frembringer galler av forskjellig form og størrelse. Hos noen gallmygg av slekten Miastor forekommer pedogenese, det vil si formering i larvestadiet.
Stikkmygg
I Norge er det påvist 38 stikkmyggarter. Stikkmyggen er utvilsomt den viktigste myggtypen medisinsk sett. I Norge tilhører de fleste stikkmygg som stikker mennesker, slekten Aedes. I tropiske land kan Aedes overføre sykdommer som filariasis, gul feber og denguefeber. Anopheles -mygg, som først og fremst er kjent som vektor for malaria, finnes også i Norge, men er lite til besvær.
Det finnes flere myggarter i Norge som i utgangspunktet kan overføre infeksjoner, men de virus og parasitter som andre steder i verden overføres med mygg, finnes ikke i Norge. Det er imidlertid holdepunkter for at bærplukkersyken, en sykdom med utslett, leddbesvær og feber, som har forekommet i en avgrenset del av Norge, er en myggoverført virusinfeksjon.
Utviklingen av stikkmygg fra egg og larver foregår i stillestående grunne dammer.
Knott
Knotten er liten og ligner små fluer. Knott finnes i alle verdensdeler, de fleste arter i den tempererte sone. På verdensbasis er det kjent omtrent 1600 arter knott, i Norge finner vi 51 arter. En av de mest plagsomme artene her til lands er tunefluen.
I Afrika overfører knott elveblindhet (onchoerciasis).
Sviknott er en spesiell type små, spinkle og innpåslitne knott. Den trenger inn gjennom porer i sokker og strikkede plagg, den lar seg heller ikke stoppe av myggnetting.
Utviklingen av knott fra egg og larver foregår på steiner og planter i rennende vann.
Sandfluer
Sandfluer eller sandmygg, finnes ikke i Norge. De er dårlige flygere og har medisinsk betydning som vektorer for parasittsykdommen leishmaniasis. Bakteriesykdommen bartonellose overføres også av sandfluer.
Forebygging av myggestikk
Som beskyttelse mot mygg (og knott) kan man bruke myggoljer, myggstift og lignende preparater. Preparater som innholder DEET, dietyltoluamid, er mest effektive. I Norge var det lenge kun tillatt å selge produkter med 20 prosent DEET, men denne begrensningen ble opphevet i 2015.
Myggnett impregnert med permetrin reduserer risikoen for myggestikk og malaria betraktelig. I tropiske strøk vil slike nett også kunne beskytte mot andre insektoverførte sykdommer.
Les mer i Store norske leksikon
Fagansvarlig for Tovinger
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.