Sjøpølser (foto, sjøpølse)

Sjøpølser. Rødpølse er en hyppig forekommende sjøpølseart i Norge. Den kan bli opptil 50 cm lang. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /KF-arkiv ※.
Pigghuder (tegning)

Pigghudenes indre bygning, her representert ved et sjøpinnsvin. Tverrsnittet er tegnet slik at piggene vises på venstre side og sugeføttene vises på høyre side.

Av /Store norske leksikon ※.

Rødpølse av Arnstein Rønning. Tilgjengelig i Attribution 3.0 Unported (CC BY 3.0)

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Sjøpølser, en klasse av pigghuder. De har pølseformet kropp uten fast skjelett, men med spredte kalklegemer i den tykke lærhuden, og med en kraftig hudmuskelsekk innenfor. I motsetning til andre pigghuder har kroppen sin hovedakse (munn–analåpning) parallelt med underlaget. Sjøpølsene får derved en viss ytre likhet med leddormer, og likheten forsterkes ved at den radiære symmetrien er lite tydelig. Sjøpølser lever av plankton eller organisk avfall på bunnen.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Holothuroidea

Bygning

Hos sjøpølser er den siden som vender mot underlaget flatere og lysere enn ryggsiden. Undersiden har gjerne tre ambulakralfelter som strekker seg fra munn til analåpning og har lokomotoriske føtter, mens ryggsidens to rekker bare har papiller og tentakler. Munnen er omgitt av en krans greinete eller bladformede, følsomme tentakler som kan trekkes inn. Tarmen danner en enkelt langsgående spiralvinding og er festet til hudmuskelsekken med en hinne. Den bakerste del av tarmen kan utvides av radiære muskler. I den munner en eller to vannlunger. Det er væskefylte, sterkt greinete rør som flotterer i kroppshulen. De fylles periodisk med friskt vann og tjener som åndedrettsorganer ved at gassutveksling foregår gjennom overflaten. Fra ringkanalen omkring svelget utgår steinkanalen, som ofte er grenet og munner inne i kroppshulen. Bare hos noen dyphavsarter og ordenen Apodida ligger madreporplaten på kroppens overflate. Svelget er omgitt av en ring av nerver og en ring av blodårer som sender sterkt greinete dorsale og ventrale stammer til tarmen.

Vanligvis er sjøpølser særkjønnet. Kjønnskjertelen munner på ryggsiden nær munnen. Det er vanskelig å skille kjønnene på ytre kjennetegn. Hanner og hunner gyter i vannet. De befruktede eggene gir opphav til et særpreget, pelagisk larvestadium, som kalles en auricularia, og som slår seg ned på bunnen etter en tid.

Sjøpølser har en eiendommelig regenerasjonsevne. Ved sterk irritasjon eller under ugunstige forhold kvitter dyret seg med størstedelen av tarmen og de andre innvollene, som kan spises av angriperen. Selv går de ikke gå grunne, idet de tapte delene nydannes. De kan også forsvare seg klebrige tråder som skilles ut fra kjertler rundt anus. Dette kan uskadeliggjøre angriperen.

Utbredelse og systematikk

Klassen omfatter ca. 1200 nålevende arter på verdensbasis, og 31 arter er kjent fra Norge. Artsdatabanken har en liste over utbredelsen av sjøpølser i Norge. De ble tidligere delt inn i tre underklasser, men etter nyere systematikk er de ofte delt inn i fem ordener. Langs norskekysten er den læraktige brunpølsen alminnelig på grunt vann. Den lever av planktondyr som fester seg til de klebrige tentaklene, fangarmene, rundt munnen. På dypere vann med bløt bunn får rekefiskerne ofte den tykkhudede, grålig-røde Mesothuria intestinalis, og den mursteinsrøde rødpølsen, som kan bli opptil 0,5 meter lang. I Malaya fiskes det store mengder av de såkalte trepang-artene, som spises i store deler av Øst-Asia.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Kristiansen, Aa. og Køie, M. (2012). Havets dyr og planter. 351 sider. Cappelen Damm Faktum, Oslo.
  • Moen, F.E. og Svensen, E. (2008). Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utgave, 768 sider. Kom forlag.

Faktaboks

sjøpølser
Holothuroidea
Artsdatabanken-ID
410
GBIF-ID
222

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg