Stor granbarkbille (Ips typographus). Hodet er bøyd under brystet. Antennene er korte og knebøyde. Bakkroppen har små tenner.
Snutebiller er en overfamilie insekter i ordenen biller.
Overfamilien er en av de mest artsrike gruppene biller med omtrent 60 000 kjente arter i verden. I Norge finnes det rundt 480 arter. Snutebillene kan ofte kjennetegnes ved sine utstrukkede snuter. De er hovedsakelig plantespisere. Noen regnes derfor som skadedyr på blant annet kulturplanter og i skogbruket.
De fleste snutebiller karakteriseres ved deres snabelaktige snute som starter foran øynene. Snuten kan være lang og tynn, eller kort og bred. Ikke alle snutebillene har snute, for eksempel barkbillene som oftest har hodet nedbøyd under brystet. Heller ikke alle biller med snute tilhører snutebillene.
De fleste norske snutebiller er ganske små, men de kan bli opptil 15 millimeter lange. Våre minste arter er knapt én millimeter. Noen arter i andre deler av verden kan bli opptil ni centimeter lange. De er svært variable i fargene, og kan være metallisk fargerike som sigarrullerne eller mattsvarte som skogsnutebillene.
Antennene til alle snutebiller er kølleformet ytterst og i de fleste grupper er de også knebøyde, det vil si bøyd i en nær rett vinkel etter et første langt ledd. Mange har antennegroper langs snuten som antennene kan brettes inn i når billene for eksempel gnager ganger med munnen. Hos snutebillene med snute er antennene ofte plassert midtveis på snuten, med munnen helt ytterst.
Barkbillene utgjør en egen underfamilie hos snutebillene og skiller seg fra de andre snutebillene ved at de ikke har den karakteristiske snuten. De har heller et nedbøyd hode som ikke er så synlig fra oversiden. Kroppen er liten og tønneformet. Noen har en grop bakerst på dekkvingene som kan ha utvekster eller små tenner. Antennene er korte og knebøyde.
Larvene til snutebillene er korte og tykke. De er som oftest hvite eller gule, og svakt bøyd i en C-form. De fleste larvene mangler bein.
De fleste snutebillene lever hovedsakelig av levende planter. Dette kan være trær eller urteplanter. Flere arter er også tilknyttet død eller råtnende ved, og spiser gjerne av sopp som vokser i veden. Mange snutebillearter er spesialister og lever av kun én eller svært få arter planter. Noen få arter kan også spise andre insekter.
Snutebillelarver lever som regel av ulike plantedeler. De kan leve på både innvendige og utvendige deler av planten. De kan spise røtter, stengler, blader, trevirke, frukter, blomster, eller under bark. Snutebillelarvene kan også være soppspisere. De kan spise enten fruktlegemet til soppen, eller hyfer og mycel som vokser i død ved.
Hos mange arter bruker hunnen snuten til å bore et hull i frukt, frø, ved, eller lignende, for deretter å legge eggene sine der. Larvene kan ofte spise, vokse, og forpuppe seg der de ble klekket.
Underfamilien barkbiller lever under barken på døende eller døde trær. Noen få arter, som stor granbarkbille, kan også leve i levende, svekkede trær. Barkbillehunnene gnager ganger under barken og legger eggene sine i dem. Larvene gnager videre i veden til de forpupper seg. Gangene er artsspesifikke og viser seg som intrikate mønstre på innsiden av barken og ved vedoverflaten.
Hunner i familien bladrullere finner blader som de bretter og ruller sammen etter parring. Deretter legger de som regel ett egg i bladrullen. Larven lever og forpupper seg innpakket i bladet.
Snutebillene spiller ofte en viktig økologisk rolle som planteetere da dette er nisjen til de fleste artene. Som herbivorer kan snutebillene blant annet påvirke plantepopulasjoner. Mange har spesialisert seg på én eller noen få plantearter og har derfor særlig påvirkning på vertsplantene sine. Enkelte arter besøker dessuten blomster og bidrar som pollinatorer.
Mange snutebiller bidrar til spredning av sopp, spesielt i død ved. Ambrosiabillene, som omfatter noen arter barkbiller, lever også i symbiose med soppen den sprer. Soppen spres fra sporer billene bærer med seg mens de gnager ganger i dødt trevirke. Soppen kan bryte ned og få næring fra veden, mens billene på sin side spiser av soppen. Gangene til barkbillene gir også livsrom for en rekke andre arter som er avhengige av dem. Det er for eksempel oppdaget over hundre insektarter som er tilknyttet gangene laget av stor granbarkbille.
Voksne og larver av noen arter snutebiller kan konkurrere med mennesker om nytteplanter og regnes derfor som skadedyr. Arter som spiser av og legger egg i matplanter kan spise avlinger og kornlagre. Dette gjelder blant annet korn-, rot-, og jordbærsnutebiller.
I skogbruket kan enkelte arter gjøre betydelig økonomisk skade. Arter som stor granbarkbille og gransnutebille er spesielt problematiske. Stor granbarkbille er i utgangspunktet avhengig av svekkede eller døende trær, men dersom arten forekommer i stort nok antall, kan den også angripe levende trær. Granbarkbillen blir ofte problematisk først etter at trærne er stresset av andre forhold, som langvarig tørke. Gransnutebillen kalles av og til «et barn av bestandsskogbruket», fordi flatehogst skaper optimale forhold for arten med larveutvikling på røttene til stubbene og næringsgnag for de voksne på plantede smågran. Det er dette næringsgnaget som er problematisk, da det ødelegger smågranene.
Noen arter snutebiller kan spise fremmedarter av ugress og kan derfor brukes som biologisk kontroll i bekjempelse av disse.
På verdensbasis er det blitt registrert omtrent 60 000 arter snutebiller. Snutebillene er en av de mest artsrike gruppene i dyreriket, og finnes på alle verdens kontinenter utenom Antarktis. Norge har cirka 480 arter.
Overfamilien snutebiller deles inn i ni familier:
Alle familiene har representanter i Norge. Rundt 380 av Norges 480 snutebillearter tilhører familien snutebiller, Curculionidae. Her finner vi blant annet underfamilien barkbiller (Scolytinae).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.