tanglopper

Tanglopper er en orden av krepsdyr i klassen storkreps. Tanglopper er en artsrik orden med ca. 6000 arter på verdensbasis, men kanskje enda flere. Det lever nesten 400 arter langs Norges kyster. Dessuten lever fem arter i ferskvann. De kalles også ofte amfipoder.

Tanglopper er forholdsvis små krepsdyr. De er vanligvis mellom 5 og 15 millimeter lange. Kroppen mangler ryggskjold og er delt i omtrent like ledd. Kroppen er vanligvis sammenklemt fra sidene, og dyrene svømmer ofte på siden. Mange hopper ved å slå med bakkroppen, derav tanglopper. Beina har forskjellig utforming. På forkroppen har de ofte gripeføtter og gangbein, mens bakkroppen har svømmebein og hoppebein. Gjellene sitter på innsiden av brystføttenes grunnledd, og under buken har hunnene en stor rugepose.

De fleste lever i havet der de spiser hovedsakelig dødt organisk materiale, både langs stranden og på dypere vann. Flere arter i slekten Gammarus er vanlige blant tang i fjæreregionen, og enkelte arter lever blant oppskyllet tang i strandvoller. Tanglopper er viktig føde for mange arter av fisk. Marflo er en art av Gammarus av stor betydning som næring for ferskvannsfisk.

Pelekreps eller pelelus, som gjør skade på treverk i havet, hører også til tangloppene.

De fleste tanglopper hører til underorden Gammaridea. Mange arter med avvikende bygning hører til underorden Hyperiidea, eller hyperide amfipoder. Blant dem er manetloppe en vanlig art langs våre kyster. Til underorden Caprellidea hører blant annet hvallus og spøkelseskreps.

Ifølge Artsdatabanken kan norske farvann bli invadert av en uønsket art fra Nord-Amerika. Gammarus tigrinus har spredt seg i brakkvann i Europa og til Østersjøen, og kan fortrenge andre arter.