Kjempetreveps, Urocerus gigas.
Bartreveps er en familie av insekter i underorden planteveps. Det er omtrent 120 kjente arter på verdensbasis, hvorav seks arter er registrert i Norge. Bartreveps lever hovedsakelig i døde og døende trestammer.
Bartreveps er relativt store og kraftige insekter, med en kroppslengde på opptil fire centimeter. Bartreveps har, som alle veps, forvinger som er større enn bakvingene. De har ofte sterke farger i svart og gult eller metallisk blått. Enkelte bartreveps kan minne om store stikkevepser, men har ikke giftbrodd, og ikke innsnevringen mellom forkropp og bakkropp som kalles vepsetalje. Mangelen på vepsetalje er et fellestrekk de deler med alle planteveps. Kroppen er derfor sylinderformet.
Hos hunnen ender kroppen i et langt spydformet vedheng som brukes til å legge egg, kalt eggleggingsrør. Eggleggingsrøret brukes til å bore hull og deretter legge egg i døde eller svekkede trær. Hos hannen ender kroppen i et hornaktig vedheng. Dette er bakgrunnen for artens engelske navn «horntail wasp».
Larvene hos bartreveps er hvite i fargen og kraftig bygd, med en kroppslengde på opptil 7,5 centimeter. De har et hornaktig vedheng på bakkroppen, og tre par lite utviklede bein.
Bartrevepsene legger egg i døde eller døende trestammer, og sammen med eggene plasseres bestemte symbiontiske soppsporer. Symbionter er organismer av ulike arter som lever i tett samliv. Soppene bidrar til å bryte ned veden, som gir føde for larvene når de klekkes. Larvene spiser og gnager seg fram gjennom den nedbrutte veden. Larvenes utvikling kan ta fra ett til tre år, avhengig av art og klima, før de forpupper seg i veden.
Underfamilien Tremicinae foretrekker ved fra løvtrær, mens underfamilien Siricinae går på bartrær. Enkelte arter i slekten Xeris snylter også på soppsporer som andre bartreveps allerede har injisert.
Bartreveps lever hovedsakelig i skog. Hos noen arter, slik som kjempetreveps, søker hunnene seg aktivt til ferskt tømmer og hogstflater. Disse artene er ganske vanlige. Hos andre arter, slik som Sirex noctilio og Tremex fuscicornis, er hunnene derimot avhengige av eldre, grove trær og naturskoglignende habitat. Flere av disse mer spesialiserte artene er sjeldne og truede. Det er vanligst å observere hunner av bartreveps, siden de flyr rundt på leting etter egnede plasser til egglegging. Hannene holder ofte til i tretoppene, der de hevder revir og paringen foregår.
Bartreveps bidrar med flere økosystemtjenester. Både soppen som spres av bartrevepsen og bartrevepsens larver bidrar til nedbrytning av døde trær. Nedbrytning er en essensiell del av næringssyklusen i skogen. Det er også flere andre arter som er avhengig av bartreveps, som for eksempel enkelte arter snylteveps.
Bartreveps har også betydning for mennesker. De kan senke den økonomiske verdien på tømmer, for eksempel ved å gnage ganger og spre sopp. Både larver og voksne kan transporteres med tømmerhandel, og dermed fraktes bartrevepsen rundt i hele verden. Det er derfor potensial for at invaderende arter av bartreveps kan ankomme Norge. Arten Sirex ermak er en dørstokkart som ikke finnes i Norge ennå. Den er vurdert til potensielt høy risiko på Fremmedartslista 2023.
Noen snylteveps kan brukes til biologisk bekjempelse av bartreveps. Et eksempel er arten Ibalia rufipes som finnes i Norge.
Bartreveps er utbredt i hele Norge med seks registrerte arter.
På verdensbasis er bartreveps hovedsakelig utbredt i Nord-Amerika, Europa og nordlige deler av Asia, men finnes også i Mellom-Amerika, Nord-Afrika, India og Ny-Guinea.
To av bartrevepsene som finnes i Norge er vurdert som truet på Rødlista 2021. Arten Sirex noctilio er vurdert som sårbar (VU), mens arten Tremex fuscicornis er vurdert som nær truet (NT). Sirex noctilio har en preferanse for brannskadet furu, og påvirkes negativt av moderne skogbruk og brannslukking. Tremex fuscicornis er avhengig av eldre løvtrær som den infiserer med soppen røykkjuke. De øvrige norske artene av bartreveps er vurdert som livskraftige (LC) eller ikke vurdert (NE).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.