vannkalver

Vannkalver er ovale, harde, glatte og oftest mørke biller. Størrelsen på våre norske arter varierer fra noen millimeter og helt opp til drøyt 4 centimeter.

De to bakerste beinparene er omdannet til hårete svømmebein. Disse beveges i takt, som årer. Det forreste beinparet brukes til å holde seg fast i vegetasjonen. Hos noen arter har hannene sugekopper på forbeina som brukes til å feste seg på hunnens kropp under paring. Vannkalver har ganske lange og trådformede antenner.

Vannkalver tilbringer livet i vann, i dammer, sjøer og rolige elver. Både larver og voksne må opp til overflaten for å hente luft. De voksne billene gjemmer en luftboble under dekkvingene. Den gir både oksygen og fungerer som en svømmeblære som styrer oppdrift. Forpuppingen skjer på land, i fuktig jord nær vann.

Både larvene og de voksne er rovdyr, og går ikke av veien for å spise bytte som er større enn dem selv, som rumpetroll, igler, frosk eller småfisk. Larvene har lange, hule kjever, som de hogger inn i byttet og sprøyter fordøyelsesvæske gjennom, for så å suge opp det nå flytende innholdet i byttedyret.

De fleste vannkalver flyr gjerne, helst om natten. Som mange andre insekter kan de se polarisert lys og bli tiltrukket av reflekterende overflater, som en bankpolert bil eller en glassflate, fordi de oppfatter det som vann.

Det skal være funnet rester av vannkalver i fossil avføring på gamle boplasser, og i flere land i Asia regnes vannkalver fortsatt som god mat.

Vi har om lag 20 rødlistede vannkalver i Norge. I tillegg har vi en populasjon av den store arten Dytiscus latissimus, som er truet i Europa, står listet i Bernkonvensjonen og derfor er fredet i Norge, selv om den her regnes som livskraftig (altså ikke rødlistet).

• leddyr
• insekter
• biller

• Artsdatabanken: Vannkalver