Religion

Forenklet fremstilling av utbredelsesområdene for de viktigste religionene. Bokstavene markerer betydelige religiøse minoriteter.

Av /Store norske leksikon ※.
Ikon
Kristendommen er den største av verdensreligionene. Ikon av jomfru Maria og Jesusbarnet fra 500-tallet, fra St. Katherines kloster i Egypt.

Religion er menneskers forhold til noe som de anser for å være hellig, absolutt, åndelig eller guddommelig. Det er vanskelig å gi én allmenngyldig definisjon på religion fordi religioner kan være veldig forskjellige og omfatte ulike religiøse forestillinger. En vanlig definisjon er at religion er troen på guddommelige eller overnaturlige vesener, som guder, engler, demoner eller hellige dyr. I tillegg preges religioner gjerne av at den troende mener å kunne kommunisere med slike overnaturlige vesener. Dette kan skje i form av bønn, offer eller andre rituelle handlinger.

Faktaboks

Uttale
religiˈon

Oftest omfatter en religion også myter, fortellinger og symboler. Myter og fortellinger formidler gjerne religionens syn på virkeligheten, mennesket, guder og eventuelle andre ånder og makter. Religiøse fortellinger kan også formidle retningslinjer for hvordan menneskene skal forholde seg til det overnaturlige og til hverandre. Religiøse ideer og fortellinger blir formidlet som del av en tradisjon, og religion er dermed et sosialt fenomen som er forankret i kultur og samfunn.

Innenfor de gamle religionene i Europa og Midtøsten, men også innenfor hinduismen, gir det guddommelige seg til kjenne gjennom mange ulike guder og gudinner, som alle har ulike oppgaver og roller. Innenfor de monoteistiske religionene anerkjennes kun den ene guden, og andre guder ses på som ikke-virkelige eller avguder.

Dimensjoner

Ritualer er viktig i religion. Her feirer hinduistiske kvinner bhaiyaduj i Varanasi, India. Bhaiyaduj feires den femte dagen av den store hinduistiske lysfesten divali. Formålet med ritualet er å styrke forholdet mellom søsken.

Noen trekk er felles for mange religioner, for eksempel et sosialt fellesskap og rituelle handlinger. Disse trekkene kalles gjerne dimensjoner. Alle de ulike dimensjonene i en religion må tas med for at en beskrivelse av religionen skal være fullstendig.

De ulike dimensjonene vektlegges forskjellig i de ulike religionene. Noen religioner legger mest vekt på det sosiale fellesskapet og rituelle handlinger, mens andre legger mer vekt på den personlige troen. Ikke alle religioner har alle dimensjonene. Noen naturreligioner har for eksempel ikke hellige skrifter eller bygninger. I noen religioner, som for eksempel i buddhismen og jainismen, spiller guddommer en underordnet rolle.

Religionshistorikeren Ninian Smart har lansert en religionsmodell hvor han omtaler sju dimensjoner ved religion:

  1. En rituell dimensjon: praksis og ritualer
  2. En opplevelsesdimensjon: erfaringer og følelser
  3. En mytisk dimensjon: fortellinger og myter
  4. En læredimensjon: lære og filosofi
  5. En etisk dimensjon: etikk og moral
  6. En sosial dimensjon: samfunn og institusjon
  7. En materiell dimensjon: bygninger, gjenstander og kunst

Smart utvidet senere sin religionsmodell med ytterligere to dimensjoner: En politisk og en økonomisk dimensjon.

Religion er altså for det første et menneskelig fellesskap, en sosial institusjon, for eksempel en kirke, sekt, stamme eller etnisk gruppe. Dette fellesskapet praktiserer et sett med rituelle handlinger og skikker. Den andre dimensjonen ved religion er tro og personlige følelser. Mennesket kan oppleve frykt, glede eller undring i møtet med det som oppfattes som hellig.

Den lutherske teologen Rudolf Otto er kjent for sitt forsøk på å forstå religionens «innerste vesen». Han beskrev religion som opplevelse av «det hellige», som noe «helt annet» enn den profane verden. Religionshistorikeren Mircea Eliade beskriver religion som det helliges tilsynekomst i en uendelig variasjon av fenomener, symboler og institusjoner. Verken spørsmålet om religionens opprinnelse eller spørsmålet om mennesket har et iboende «religiøst instinkt», som Eliade omtaler som «homo religiosus», kan gis noe endelig svar.

Fellesskapet er oftest basert på felles myter og fortellinger om overnaturlige vesener, guder eller hendelser. Disse er ofte skrevet ned i hellige bøker. De fleste religioner har også et fastlagt læremessig innhold, også disse redigert og nedskrevet i én eller flere hellige bøker. Det som faller utenfor denne rammen, regnes da gjerne som kjetteri eller som frafall. De aller fleste religioner har også utviklet en egen form av filosofi, etikk og moral. Hva som skal regnes som rett og galt, er gjerne fastlagt av de lærde.

En viktig dimensjon ved religionen er også dens rolle i samfunnet. I mange land, blant annet Norge, blir religiøse grupper inndelt i spesielle trossamfunn. Hvordan slike trossamfunn finansieres og organiseres blir da et viktig spørsmål. I tillegg har de fleste religioner reist spesielle byggverk for sine guder: templer, synagoger, kirker og moskéer. Innenfor svært mange religioner er også billedkunst, statuer og musikk en del av det religiøse uttrykket.

Gradering

Med utgangspunkt i utviklingslæren var det lenge vanlig å gradere religioner fra «primitive» til mer utviklet. Utviklingen gikk angivelig fra de «primitive» religionene, kjennetegnet av utstrakt bruk av magi og tro på ånder, «animisme», til troen på flere guder (polyteisme), og til slutt til religioner karakterisert ved tro på én gud (monoteisme). Slike graderinger svarer ikke til virkeligheten og kan ikke lenger forsvares faglig. Heller ikke tanken om en «uråpenbaring», en «urmonoteisme» som utgangspunkt for all religion, en tanke som særlig ble utviklet av katolske antropologer (Wilhelm Schmidt) tidlig på 1900-tallet, har latt seg opprettholde.

Forskjellige religioner

Universalreligioner

Religioner som hevder å være gyldig for alle mennesker, uavhengig av tid, sted, kjønn, rase eller yrke, kalles universalreligioner. I de siste tusen årene har det eksistert tre vidt utbredte universalreligioner (verdensreligioner). Den eldste er buddhismen, som oppstod i India, men som i snart tusen år har hatt sitt tyngdepunkt i Sør-, Sørøst-, Sentral- og Øst-Asia. Siden begynnelsen av 1900-tallet har buddhismen, spesielt i sin tibetanske form, vunnet mange tilhengere også i Vesten.

Størst utbredelse har kristendommen, som dominerer i Europa og Nord- og Sør-Amerika, men som også har mange tilhengere i Afrika sør for Sahara samt i Egypt og Etiopia, og i deler av Asia (India, Korea, Filippinene). Den yngste verdensreligionen, islam, dominerer i Midtøsten, Nord-Afrika og Vest-Asia (Iran, Afghanistan, Pakistan), men også i flere andre asiatiske land (Bangladesh, Indonesia, Malaysia). Dessuten er islam på fremmarsj i Afrika også sør for Sahara og er (hovedsakelig som en følge av innvandring) representert med mange millioner tilhengere i Vesten.

Hinduismen er ingen universalreligion i streng forstand, siden den hovedsakelig er utbredt i India og Nepal, men flertallet av Indias befolkning er hinduer. Tallmessig har derfor hinduismen større tilslutning enn for eksempel buddhismen. For Vesten har hinduismen fått betydning gjennom kunst, filosofi og meditasjonsbevegelser.

Etniske religioner

Mange religioner er begrenset til en etnisk, politisk eller kulturell gruppe, for eksempel norrøn, egyptisk og gresk religion, samt jødedom. Disse kalles gjerne etniske religioner. Konfutsianismen, taoismen og shinto er også slike religioner. Mange folkegrupper i Afrika og Asia har holdt fast ved sine tradisjonelle etniske religioner til tross for at universalreligionene, især kristendommen og islam, har drevet misjon i disse områdene i lang tid.

Nye religioner

Religioner som oppstår med bakgrunn i en eller flere etablerte religioner i tider med dyptgripende endringer i samfunnsforholdene eller omfattende kontakt mellom ulike kulturer, og som gjerne er grunnlagt av én person (en «stifter»), kalles «nye religioner». Både kristendommen og islam var i utgangspunktet «nye religioner». Eksempler på nye religioner i vår tid er bahá'í, utsprunget av islam, og Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige, utsprunget av kristendommen. Andre religioner har oppstått i møtet mellom etniske religioner og en universalreligion. Eksempler på dette er tenrikyo i Japan samt nye religiøse bevegelser i Brasil, for eksempel umbanda, der afrikanske og kristne elementer blandes.

Vestlig nyreligiøsitet er bare til en viss grad organisert i form av egne religioner eller trossamfunn. Mye aktivitet finner sted innenfor løsere organisatoriske rammer. Nyreligiøst tankegods formidles for eksempel gjennom media som bøker, blader og internett, eller i uformelle grupper og gjennom knutepunkter som terapisentra og alternativmesser. Det er vanlig å oppsøke mange ulike kilder og miljøer parallelt. Det er en utbredt tendens til synkretisme innenfor nyreligiøsiteten; det vil si at man kombinerer elementer fra ulike religiøse tradisjoner. Mye av nyreligiøsiteten har dermed et individualistisk preg.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Eliade, Mircea: De religiøse ideers historie, 1983-91, 4 b., isbn 87-00-60482-8
  • Eliade, Mircea: Det hellige og det profane. Gyldendal 2002, isbn 9788205311718.
  • Gilhus, Ingvild Sælid Gilhus og Mikaelsson (red.): Verdens levende religioner. Pax forlag 2007, isbn 978-82-530-2883-5
  • Pals, Daniel L.: Seven Theories of Religion. Oxford University Press 1996, isbn 0-19-508725-9.
  • Otto, Rudolf: The Idea of the Holy- Text of First English Edition 1958, Martine Fine Books, Eastford CT 2010, isbn-10: 1578988616.
  • Smart, Ninian: Doctrine and Argument in Indian Philosophy. London, George Allen & Unwin, 1964.

Kommentarer (18)

skrev Kai Torrissen

Hei.Jeg savner kilder til artikkelen "religion" angående "Verdens mest utbredte religioner"og de prosenter som er lagt frem. Hvor er disse tallene hentet fra?

skrev Kim Herøy

Hei, Vet dere hvor mange forskjellige religioner det er i verden? Mvh Kim Herøy

svarte Knut A. Jacobsen

Det finnes mange tusen religioner i verden.

svarte Kim Herøy

Hei Knut, Er det noe estimat? Mvh Kim Herøy

skrev Knut A. Jacobsen

Jeg er ikke kjent med noen offisiell statistikk. Begrepet religion er også nokså ullent og lovgivningen varierer fra land til land. På denne nettsiden navngis det 4200 “religioner”: http://www.adherents.com.

skrev Kim Herøy

Hei Knut, Ok. Takk for tilbakemelding. Mvh Kim Herøy

skrev Geir Winje

hei, det kan i denne artikkelen se ut som om Ninian Smarts sju dimensjoner her tilskrives Gilhus og Michaelson - det er vel ikke meningen? Geir Winje

svarte Bente Groth

Hei, du har helt rett, her er noe blitt borte. Setter inn hvem definisjonen opprinnelig stammer fra. Hilsen Bente Groth (fagansvarlig)

skrev Geir Winje

Jeg savner en artikkel eller delartikkel under "Religion" om brudesymbolikk, dvs hva det kan innebære å (reelt eller metaforisk) forstå forholdet mellom Gud og menneske som et slags mann-/kvinneforhold, et kjæresteforhold eller ekteskap. Jeg har nettopp publisert en artikkel i SNL om Children of God, der dette tas opp, og skulle gjerne kunne ha vist til dette fenomenet i andre sammenhenger (jf. Høysangen, Hosea, Åpb, bhakti-tekster m.m.

svarte Bente Groth

Hei,
Dette er et interessant tema, her kunne man tatt opp veldig mange aspekter av både levende religioner og gamle tekster. Men eksemplene du nevner er for ulike til å kunne drøftes inngående i en oversiktsartikkel om religion generelt. (Høysangen er opprinnelig en samling kjærlighetssanger, Hosea (og Esekiel) er tekster skrevet av lærde og ganske kvinnefiendlige menn, Bakhti er noe som faktisk praktiseres.) Jeg legger likevel inn et lite tillegg om at forholdet mellom en guddom og menneskene kan bære preg av å være et kjærlighetsforhold.
Hilsen Bente Groth (fagansvarlig)

skrev Karl Robin Vidén

Så SNL definerer religion som «menneskers forhold til noe som er utenfor virkeligheten». Betyr det då at SNL endelig har definert hva virkeligheten er for noe og hva som inngår i den?

svarte Mari Paus

Hei, Karl Robin! Takk for kommentaren. Jeg skal nok ikke begi meg ut på en definisjon av hva virkeligheten er, det tror jeg vi skal overlate til de rette fagpersonene. Men det aner meg at du egentlig mener at definisjonen vi har av religion er uklar, og det kan du nok ha rett i. Det er mulig attribusjonen bør stå tidligere i setningen. Jeg skal forhøre meg med artikkelforfatteren. Takk for årvåkenheten! Vennlig hilsen Mari i redaksjonen

skrev Arve Kjell Uthaug

Innleiinga til denne artikkelen held dessverre ikkje mål. Sjå kommentaren min her: http://kokelur.blogspot.com/2020/09/definisjons-makt.html

svarte Margrethe Løøv

Enig i at den forrige definisjonen og formuleringen "utenfor virkeligheten" var normativ. Begrepet "hellig" er også problematisk, i og med at det ikke er gitt hvordan det skal forstås. Har endret definisjonen nå, samt vektlagt religionenes sosiale dimensjon i andre avsnitt. Takk for gode innspill!

skrev Rino Flemming Landsjø

Hei!
Dreier religion seg kun om det åndelige, guddommelige, eller kan det også handle om tilbedelse av mennesker, organisasjoner, stater, fotball lag (som et eksempel) idoler osv?
Kan ikke en slik holdning, av den enkelte, bli for ham/henne en religion?
Til og med lyster, f.eks sexuelle, eller besatt av penger og makt etc, kan bli en form for religion.
Det greske ordet thre·skeiʹa har blitt oversatt med "religion", men det kan også ha betydningen "form for tilbedelse.
Det tilsvarende hebraiske ordet ʽavo·dhahʹ, oversettes med "tjeneste" eller "tilbedelse".
Så religion handler ikke bare om det guddommelige osv, men om tilbedelse eller tjene noe..ja til og med sitt eget jeg.
Det er i hvert fall hva jeg tenker om dette. :-)
Vennlig hilsen; R.F.Landsjø

svarte Margrethe Løøv

Hei!
Takk for en interessant kommentar. Som nevnt i artikkelen, finnes det mange måter å definere religion på. Substansielle religionsdefinisjoner forstår gjerne religion som noe som har med en transcendent eller guddommelig virkelighet å gjøre. Funksjonelle religionsdefinisjoner, derimot, definerer religion først og fremst med utgangspunkt i funksjon - blant annet at religion bidrar til å gi mening i tilværelsen, tilhørighet til et sosialt fellesskap, ritualer å samles rundt og strukturere livet etter. Med utgangspunkt i slike funksjonelle definisjoner kan også f.eks. fotball ses på som et religionsanalogt fenomen. Vi har imidlertid valgt å definere religion snevrere i denne artikkelen (jfr. de første setningene) fordi religionsbegrepet ellers ville blitt veldig utvannet og omfattende.

Beste hilsen
Margrethe Løøv

skrev Rino Flemming Landsjø

Takk for svar.
Når det gjelder utvannet og omfattende, vil jeg vel heller si mer opplysende.
Sekulære religioner er ikke noe nytt. F.eks har vi eksempler fra 1700 tallet i USA. Vi har den franske revolusjon, som ville avskaffe kirke med stat.
Nyere tid har vi Nazismen, fasismen, Marxismen, og også kommunismen, som kan omtales som politiske religioner..
Innen idrettens verden har vi Pierre de Coubertin, den moderne olympiadens "far"..som mente at de olympiske leker var en ny sekulær religion.

Kapitalism, Juche, progressivism, transhumanism, Auguste Comte's Religion of Humanity, osv, osv

Dette burde i hvert fall nevnes i en slik artikkel, fordi det vil gi en bedre forståelse av hva religion egentlig er.

Hilsen R.F. Landsjø

svarte Margrethe Løøv

Hei igjen!

Du nevner flere fenomener som nok kan ha likhetstrekk med det vi vanligvis forstår som religion, men som heller forstås som ideologier (nazisme, fascisme, sekularisme, transhumanisme). Alt dette finnes det gode artikler på på SNL. Fordi ideologi og religion vanligvis ikke forstås som det samme innenfor kultur- og samfunnsfagene, synes jeg heller ikke vi skal gjøre det her.
En "sekulær religion" er i seg selv en selvmotsigelse, da det sekulære nettopp er definert som motsetningen til det religiøse.

Beste hilsen
Margrethe Løøv

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg