Trollet som grunner på hvor gammelt det er, 1911
I Norden er forestillinger om troll en del av folketroen.
Av /Nasjonalbiblioteket.
Nøkken

Forestillingen om nøkken, en vette som holder til i sjø og elver, kommer fra nordisk folketro. Nøkken, 1904. Tegning og akvarell av Theodor Kittelsen, 47 x 70 cm. Nasjonalgalleriet i Oslo.

Av .
La Licorne (1885)
Enhjørninger er eksempler på vesener fra folketroen. Ettersom troen på at enhjørningen fantes døde ut, begynte vesenet å gjenoppstå i kunsten og litteraturen. Den franske symbolisten Gustave Moreau malte flere bilder av sensuelle kvinnefigurer og enhjørninger. Maleriet La Licorne (Enhjørningen) av Moreau fra 1885.
La Licorne (1885)
Av .

Folketro er magiske og mytiske forestillinger som ikke faller sammen med forestillingsverdenen i aksepterte religiøse samfunn. Tidligere kalte man dette gjerne for overtro, en betegnelse som kom i bruk i opplysningstiden og som hadde nedsettende betydning. Folkereligiøsitet er en annen betegnelse for religiøse forestillinger og skikker som ikke inngår i etablerte religiøse institusjoner.

Folketroen kan manifestere seg i forestillinger, opplevelser, fortellinger (myter, legender og sagn) og skikker. Skikkene synes å være det mest konstante, mens forestillingene endrer seg for å kunne tilpasses en ny situasjon.

Innhold

I folketroen finner man elementer som går langt bakover i tiden, for eksempel troen på at månen og stjernene kan ha innflytelse på menneskelivet (se astrologi). Andre elementer er av nyere dato og tilpasset moderne tid, for eksempel troen på at jorden blir besøkt av vesener fra andre planeter (se UFO).

Folketroen dreier seg om viktige ting i livet. Det kan være arbeid, særlig arbeid forbundet med usikkerhet eller risiko, for eksempel på havet. Det kan også være årsfestene (som jul og jonsok), høytidene (som fødsel, dåp og giftermål) og om sykdom, død og livet etter døden er folketroen viktig.

Folketro er ofte nært knyttet til steder og naturen. Folkereligiøse skikker og forestillinger kan være forbundet med visse steder i lokalmiljøet, for eksempel kirker, kirkegårder eller korsveier. Trær, steiner og fjell med spesielt utseende kan også være forbundet med folkereligiøse forestillinger.

Utbredelse

Noe folketro er allment i et samfunn. I Norge er noen utbredte forestillinger at det betyr lykke å finne en firkløver eller en hestesko med alle sømmene i, og at det betyr ulykke å gå under en stige eller å knuse et speil. Det betyr ikke at alle virkelig tror på det.

I alle land finnes spesialister som i særlig grad skal beherske enkelte områder av folketroen, for eksempel synske, magikere og helbredere. Kunnskap og ferdigheter formidles til nye generasjoner gjennom tradisjonen, samtidig som folketroen også har endret seg gjennom historiens løp.

Noen folkereligiøse praksiser og forestillinger har vært gjenstand for vitenskapelig etterprøving, for eksempel parapsykologisk forskning. Noen former for folketro refererer til vitenskap og bruker et vitenskapelig begrepsapparat. Dette gjelder for eksempel mange alternative terapiformer, der det blant annet brukes begreper som «kvante», «energi», «stråling» eller «partikler». Bruken av vitenskapelige begreper betyr ikke at de er vitenskapelig anerkjente.

Mange fenomener som i vår tid tilhører folketroen, hørte for kort tid siden til den vitenskapelige erfaringen, for eksempel en rekke fabeldyr som sjøormen, enhjørningen, eller basilisken. Så sent som på 1800-tallet solgte norske apotek pulver av enhjørningshorn til medisinsk bruk. Det ble også solgt bevergjel som skulle brukes mot sjøorm. Også i dag kan man på apotekene få kjøpt urter som først og fremst blir brukt i folkemedisinen.

Historie

Folketro finnes i alle samfunn over hele verden. Sannsynligvis hadde allerede de første innbyggerne i Norden religiøse forestillinger og praksiser, uten at vi kan si hvordan denne tradisjonen har vært.

Vi vet at forestillinger om underjordsfolk av mange slag har eksistert i Norden lenge før kristendommen ble innført. Mange i vårt land kunne kombinere troen på huldrefolket med et fromt kristenliv helt opp til 1900-tallet. Forskjellen var ikke kvalitativ, men man tenkte at huldrefolket hadde en funksjon i hverdagen i dette livet, mens kristendommen først og fremst siktet mot livet etter døden. Selv om kirken avviste troen på overnaturlige skapninger utenfor kristendommens trosverden og dømte den som overtro, finnes det få opplysninger om at vanlige folk oppfattet de to kosmologiene som motstridende; tvert imot har vi mange opplysninger om at de overnaturlige skapningene i folketroen ble forklart ut fra bibelsteder.

Studiet av folketroen ble grunnlagt av briten Edward Burnett Tylor, som satte frem «survival-teorien» (folketro hos kulturfolk er levninger av tidligere tiders forestillinger, som var utslag av en «primitiv» tenkemåte som ennå rådde grunnen hos naturfolkene), og tyskeren Wilhelm Mannhardt, som hevdet at forestillinger om vekstkraft og ønsket om fortsatt fruktbarhet lå til grunn for folketroen. Disse teoriene er forlatt. Nyere forskning er mindre opptatt av å fremsette universelle teorier om religionenes opprinnelse og utvikling. Dagens religionsvitere og folklorister er blant annet opptatt av å studere folketro i sin lokale kontekst, og av å forstå samspillet mellom folketro og etablert religion.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg