Den bergtagne
Gerhard Munthes maleri med motiv fra bergtakingsvisa Liti Kjersti. Bergekongen nøder Kjersti til å drikke, og spør: "Hvor er du født og hvor er du båren, hvor er dine jomfruklæder skåren?" Etter første og andre drikken minnes hun fortsatt sitt jordeliv. Etter den tredje drikken svarer hun: "I berget er jeg født og der er jeg båren, der er mine jomfruklæder skåren."
Av /Nasjonalmuseet.
Lisens: CC BY 2.0

Bergtaking er en forestilling fra folketroen om at de underjordiske kunne ta mennesker med seg inn i berg. De var da bergtatt eller innkvervd.

Kilder til denne forestillingen finnes i eventyr, folkeviser og sagn. De vanligste formene for bergtaking i sagnene er at et menneske tvinges ved trolldom eller følger med en «tussefrier» inn i berget. Den bergtatte måtte ikke smake mat under oppholdet i berget, og kunne ringes ut med kirkeklokker. Man har tenkt seg grunnlaget for slike fortellinger i psykiske tilstander hos dem som mente at de ble bergtatt, for eksempel hallusinasjoner eller bevisstløshet. Fortellingene ble senere farget av tradisjonelle forestillinger.

Bergtaking er også et vanlig eventyrmotiv, og spiller en stor rolle i balladene (Liti Kjersti, Margit Hjukse, flere av de mest kjente trollvisene) og ellers i middelalderens diktning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg