Sharia er en betegnelse som brukes om religiøse normer og regler i islam. Sharia blir gjerne oversatt med islamsk lov, men dette kan være en misvisende og forenklet oversettelse. For det første viser ikke begrepet til en spesifikk samling av lover, en lovbok eller et definert sett av regler, men til en svært mangfoldig og kompleks lærd tradisjon som har utviklet seg gjennom flere århundrer, fra 700-tallet og fram til i dag. For det andre omfatter sharia mer enn det vi i dagligtalen mener med «lov og rett» og inkluderer blant annet forklaring på hvordan man skal utføre religiøse ritualer som bønn og renselse.

Faktaboks

Uttale
sharˈi'a
Etymologi
arabisk ‘vei’
Også kjent som

arabisk shari’ah

Mange muslimer forstår sharia som en hellig norm som er åpenbart av Gud og anser den for å være evig og uforanderlig. I Koranen viser ordet sharia («vei») til en evig norm, orden eller lov som er del av åpenbaringen: «Så satte Vi deg på ordningens rette vei (shari’ah), så følg den» (sure 45, 18). Hvordan normen skal forstås og tas i bruk i konkrete situasjoner har det imidlertid vært diskusjon om gjennom historien. Betegnelsen fiqh («kunnskap», «forståelse») anvendes om tolkninger av sharia, og brukes allerede i den eldste rettslitteraturen fra slutten av 700-tallet.

Mange trekker et skille mellom sharia på den ene siden og fiqh, rettslæren, på den andre. Mens sharia forstås som Guds evige norm, innebærer fiqh menneskers arbeid med å tolke denne normen, det vil si med å formulere konkrete rettsregler. Det er bare noen få vers i Koranen som direkte angår juridiske forhold. Derfor blir den supplert med hadith-tekster, tekster som forteller om profeten Muhammads ord og handlinger. Skillet mellom sharia og fiqh vektlegges i dag ofte av reformtenkere som ønsker å tilpasse fiqh kulturer og samfunn i vår tid, men beholde ideen om en evig, gudegitt norm.

Gjennom historien har tolkningsmangfoldet vært stort. Det finnes ulike retninger, lovskoler, innen fiqh, og det har vært rom for ulike synspunkter innenfor hver lovskole. Tenkerne og juristene i lovskolene har vist tilbake til tidligere jurister og diskutert deres synspunkter opp mot hverandre før de har gitt sine egne fortolkninger av rettsspørsmål.

Shari’a er i dag omstridt. Mens noen muslimer anser sharia for å være kjernen i islam og argumenterer for at moderne politiske system og rettsvesen må tuftes på sharia/fiqh, mener andre at sharia vanskelig kan forenes med moderne samfunnsformer.

Nyere tid

I nyere tid har en viktig del av den interne islamske debatten dreid seg om forholdet mellom den evige normen (sharia) på den ene siden og tids- og kulturbestemte tolkninger av loven (fiqh) på den andre. Skal fortidens rettslære bestemme dagens sosiale og juridiske praksis? Er strafferett og familierett fastlagt en gang for alle? Konservative rettslærde svarer ja – sharia er identisk med eksisterende islamsk rettslære.

Reformvennlige muslimer, både rettslærde og lekfolk, fremhever på sin side at skillet mellom sharia og fiqh er grunnleggende. Rettstenkning og rettspraksis ikke bare kan, men justeres i tråd med endrede samfunnsforhold. Bare slik kan muslimene til enhver tid leve opp til det overordnede kravet om rettferdighet og barmhjertighet.

Personlig etikk

En annen side ved islamsk lov er at den også formulerer moralske prinsipper og tjener som utgangspunkt for personlig etikk. Alle menneskelige aktiviteter klassifiseres etter en skala som beveger seg fra fard (plikt) til haram (forbudt), og med mellomkategoriene «anbefalt», «nøytralt» og «klanderverdig».

Intensjonen, niyya, som ligger bak enhver handling, tillegges stor vekt. «Handlinger dømmes kun på grunnlag av intensjonen», skal profeten ha sagt. Slik henvender loven seg til individenes samvittighet i minst like høy grad som til institusjoner som representerer det religiøse fellesskapet eller staten.

Rettslitteraturen

Den klassiske fiqh-litteraturen omfatter mange ulike typer tekster og dekker flere kunnskapsfelt – fra lærde avhandlinger om det metodiske og teoretiske grunnlaget for rettsgyldige avgjørelser til håndbøker med konkrete anvisninger om hva som kreves av en god muslim.

Fatwaer og domsavgjørelser er også en del av dette omfattende materialet, og hver lovskole har i tillegg sine egne samlinger med juridiske maksimer. Hele denne litteraturen, slik den ble nedtegnet før år 1400, er fortsatt i bruk, og håndbøker i rettslære fra det 21. århundre bygger som regel videre på den klassiske litteraturen.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Edvin A.J.H

Det er noe som mangler mener jge i denne artikkelen, ta en titt på denne artikkelen http://www.snl.no/Sharia/Relgion<br /><br />-Edvin A.J.H.

svarte Kjell-Olav Hovde

Hei Edvin. Takk for påpekning og nye forslag. Denne artikkelen kan godt absolutt trenge noen linjer til slik du foreslår i brukerartikkelen. I Snl kan du legge inn endringsforslag til alle artikler når du er logget inn. Trykk "Rediger" i høyremenyen, så kommer du inn i redigeringsmodus. Deretter kan du trykke "Lagre og send inn endringsforslag". Fagansvarlig Kari Vogt vil da få beskjed om at du har foreslått endringer, og det er hun som tar stilling til om ditt forslag (hele eller deler av det) skal bli en del av leksikonet. Brukerartikkelen din vil bli slettet siden det er en dublett.Håper du tar deg tid til å legge inn endringsforslag.Beste hilsen Kjell-Olav

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg