Zaydi-islam er en gren av sjiaislam som også kalles Femskolen. Zaydiene var tilhengere av Zayd ibn Ali (d. 740), sønn av den fjerde imam, som de utpekte som den femte i rekken av rettmessige politisk-religiøse ledere. Zaydiene utgjør et eget trossamfunn som må avgrenses fra Tolvskolen, som etter 1501 er statsreligion i Iran, og fra Syvskolen (ismaelitter), som i dag ledes av prins Karim, Agha Khan.

En uavhengig zaydi-stat ble opprettet på persisk område (864-1126), men den mest stabile zaydi-statsdannelsen var i Jemen, som ble styrt av zaydi-imamer fra slutten av 800-tallet og helt frem til revolusjonen i 1962. I dag er zaydiene konsentrert i Nord-Jemen og utgjør trolig mellom 35 og 45 prosent av landets befolkning.

Det finnes en egen zaydi-lovskole, og rettslære og praksis har mange fellestrekk med de to sunni-islamske lovskolene, hanafi- og shafii-skolen (den siste dominerer i sunni-islamske områder i sentral-og syd-Jemen). En av Jemens mest kjente rettslærde, al-Shawakani (d. 1832), virket som zaydisk dommer i Sanaa og styrket båndet til sunni-islamsk rettstenkning.

Teologisk er zaydiene inspirert av mutazilittene, imam-læren er imidlertid særegen og skiller seg klart fra Tolvskolens imam-lære: Zaydi-imamen utpekes av fellesskapet av religiøse lærde (ikke av den forutgående imam, som i Tolvskolen). Den som gjør krav på imamatet må kunne føre sin slektslinje tilbake til en av Fatima og Alis to sønner, enten al-Hasan eller al-Husayn (bare etterkommere etter al- Husayn aksepteres i Tolvskolen). Imamen må utmerke seg ved fromhet, være i stand til å føre jihad («hellig krig») og være uten kroppslig lyte; han kan ikke utpekes som barn eller være i okkultasjon, slik Tolvskolen lærer. Zaydi-imamen blir heller ikke sett som ufeilbarlig eller guddommelig inspirert, slik som i Tolvskolen. Det er imidlertid strenge krav til imamens lærdom; flere zaydi-imamer har skrevet egne teologiske og juridiske verk, og har bygget opp bibliotek og store håndskriftsamlinger som foreløpig er lite utforsket. Ifølge zaydi-læren kan det være flere imamer samtidig, og det kan også være tidsperioder som ikke har en imam, som i dag. Zaydiere som tilhører denne utvalgte slektslinjen er kjent som sada, «herrer», «prinser» (flertall av sayyid), og en ny imam kan i prinsippet utpekes blant disse.

Zaydi-stammer har fra gammelt av dominert i de nordlige grenseområdene, og etter saudi-statens grunnleggelse (1932), har det vært strid (av og til væpnet strid) om rettigheter til land i disse grenseområdene. Houthi-bevegelsen er en zaydi-revitaliseringsbevegelse som oppstod på 1990-tallet, blant annet som svar på saudi-støttet, til dels voldelig salafi-propaganda i Jemen. Etter 2000 har houthi-bevegelsen (som bærer navn etter lederen Badr al-Din Houthi) knyttet kontakter med libanesisk Hizbollah.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg