Den første trykte bok, Gutenbergs bibel i 1456, var Vulgata. Biblia Latina Vulgata av Johann Gutenberg utstilt i the Lenox Library. Gutenbergs bibel er et praktverk i to store foliobind på til sammen nesten 1300 sider.

.
Lisens: CC BY SA 2.0

Vulgata er den latinske bibeloversettelsen som i vestkirken var den vanlig brukte oversettelsen siden 600-tallet. Betegnelsen Vulgata kom på 1200-tallet.

Faktaboks

Uttale
vulgˈata
Etymologi
latin ‘den alminnelige (oversettelse)’

Vulgata bygger i hovedsak på Hieronymus' bibeloversettelse (382–405), som han fikk i oppdrag av paven å lage fordi de latinske oversettelsene som forelå, kalt Vetus Latina, stemte dårlig overens. I evangeliene reviderte han mye for å bringe dem så nær den greske teksten som mulig, men for resten av Det nye testamentet foretok han bare mindre endringer. Viktigst er det at Hieronymus forlot tradisjonen med å basere Det gamle testamentet på den greske versjon Septuaginta, og i stedet prioriterte den hebraiske teksten (bortsett fra Salmenes bok og andre pseudepigrafiske skrifter som bare forelå på gresk).

Den første trykte bok, Gutenbergs bibel i 1456, var Vulgata. Under motreformasjonen fastslo Trientkonsilet i 1546 at Vulgata skulle være den romersk-katolske kirkes offisielle bibeltekst. En endelig versjon ble forsøkt utgitt i 1590 på oppdrag av pave Sixtus 5, og kalles derfor editio Sixtina. På grunn av mange feil ble den senere erstattet av editio Clementina, som Clemens 8 fikk utgitt i 1592. En stor tekstkritisk utgave, som registrerer alle middelalderlige varianter, ble utgitt 1926-1995. 25. april 1979 utga den katolske kirke en ny utgave av Vulgata, kalt Nova Vulgata.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg