Batseba – Store norske leksikon

Faktaboks

Batseba

Batsheva, Batsebah

Uttale: batsˈeba; bat'sheva

Batseba bader

Oljemaleri

Av Artemisia Gentileschi (1640–1645).

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Batseba er en kvinne i Det gamle testamentet og Tanakh. Hun er først gift med hettitten Uria, som er en av kong Davids soldater. Senere blir hun en av Davids mange hustruer og mor til kong Salomo. Den mest kjente fortellingen handler om kong David og Batseba og står i 2. Samuelsbok, kapittel 11, mens hennes forhold til sønnen Salomo er omtalt i 1. Kongebok.

Tekstene angir to ulike navn på hvem som er hennes far (2. Samuelsbok 11,3 og 1. Krønikebok 3,5). Begge bøkene ble ifølge moderne forskning skrevet ned på 600– til 500-tallet fvt., mange hundre år etter at hendelsene som beskrives skal ha funnet sted (900-tallet fvt.).

Fortellingene om kong David bærer preg av å ville beskrive en tidligere helteskikkelse, men skjuler ikke at han også hadde sine menneskelige svakheter, noe hans behandling av Batseba også viser. Kong Salomo er både mektig og klok, men også han hadde sine dårlige sider. Disse fortellingene anses ikke lenger som pålitelige historiske beretninger, men de fleste forskere antar at både David og Salomo har vært historiske personer.

Fortellingen om David, Uria og Batseba har vært, og er fremdeles, et populært motiv innenfor mange ulike kunstgrener, som billedvev, malekunst, musikk og film.

Fortellingene

Kong David og Batseba

Uria foran kong David

gobelin i uklle og silke fra cirka 1510–1520

Av Marie-Lan Ngouen.

Lisens:

CC BY 2.0 — Uria foran kong David

gobelin i uklle og silke fra cirka 1510–1520

Av Marie-Lan Ngouen.

Lisens:

En sen ettermiddag, mens kong David rusler rundt på slottstaket, får han øye på en vakker kvinne som bader (eller vasker seg) på taket av et av husene i byen. Han blir øyeblikkelig interessert, og sender folk for å undersøke hvem denne kvinnen er. Svaret er at hun er ektefellen til en av hans egne soldater, Uria, men dette hindrer ham ikke i å få hentet henne til seg, for så å ligge med henne. Ifølge teksten hadde hun akkurat renset seg etter siste menstruasjon. Etter akten går hun så hjem igjen. Teksten sier ikke noe om hvorvidt hun ble fulgt tilbake. Etter en stund oppdager Batseba at hun er blitt gravid og sender bud om dette til kongen.

For å skjule at hun er blitt med barn mens mannen er i krigen, kaller David Uria tilbake til Jerusalem og forsøker å få ham til å gå hjem og ligge med sin kone. Barnet kunne da tilskrives ham. Av solidaritet med sine medsoldater går imidlertid Uria ikke med på å dra hjem. Han vil sove sammen med sine medsoldater. Neste kveld forsøker David så å lure Uria gjennom å få ham til å bli full, men til ingen nytte. David bestemmer seg da for at Uria må dø. Han gir hærføreren, Joab, ordre om å sette Uria på en utsatt post i krigen, slik at Uria ville bli drept. Dette er opphavet til uttrykket «uriaspost». Batseba holder sørgehøytid over mannen, og da denne er over, tar kong David Batseba som en av sine mange koner (2. Samuelsbok 11, 26–27).

Profeten Natan refser David for hans urett mot Uria, og forkynner at Davids og Batsebas barn vil komme til å dø på grunn av Davids synd (2. Samuelsbok 12, 1–23). Batsebas første barn dør da også av sykdom. Men senere er det hun som blir mor til Salomo (Shlomo, som betyr hel eller perfekt), og som blir Davids etterfølger på tronen (1. Kongebok, kapittel 1). Natan har også gitt Salomo tilleggsnavnet Jedidja (som betyr venn eller elsket av Gud (Jahve)).

Det er kongen som i fortellingen fremstår som en klanderverdig person når han ønsker å ligge med en av sine egne soldaters koner. Tekstene fokuserer da også på Davids manipulasjoner, men sier ikke noe fordømmende om Batseba. Både bibeltekstene og senere kommentarer gjør det likevel klart at David angrer (Salme 19,13), og at Gud etter hvert tilgir ham og lar ham sitte 40 år på tronen. Han får også veldig mange sønner, både med sine koner og med sine konkubiner (1. Krønikebok 3, 1–9).

Batseba og kong Salomo

Abishag, Batseba, og Natan ved kong Davids sykeseng.

Fra historisk bibelutgave fra cirka 1535.

Av ukjendt.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

Batseba ber for Adonja

Takfreske av Giovanni Carlone (1636–1713). Stiftskirche Schlierbach.

Av Hermetiker.

Lisens: Falt i det fri (Public domain)

David er nå veldig gammel og syk og har mistet sin tidligere lyst på kvinner. Dette til tross for at en ung kvinne, kalt Abishag, blir lagt i hans seng for å varme ham. Kongen har heller ikke lenger kontroll over hoffet, og vet ikke at en av hans mange sønner, Adonja, har begynt å oppføre seg som den nye kongen. Profeten Natan griper derfor inn og ber Batseba om hjelp til å få innsatt Salomo som Davids rettmessige etterfølger. Som Salomos mor må Batseba derfor ha hatt en viss innflytelse, både overfor kongen selv og overfor hoffet.

Batseba går (øyensynlig ubuden) inn til kongen og forteller ham hva Adonja holder på med (1. Kongebok 1, 18–19). Deretter minner hun ham på at han har sverget overfor både henne selv og Gud at det er Salomo skal bli konge etter ham. Natan kommer også inn og bekrefter dette. Kongen ber da Batseba om å komme helt bort til seg og bekrefter at dette virkelig er hans ønske (1. Kongebok 1, 15–31).

Batseba hadde øyensynlig et godt forhold til sin sønn. En dag, etter at kong David er død, kommer Adonja til Batseba og ber henne om hjelp til å få Abishag, Davids unge kvinnelige ledsager, til kone. Han tør ikke selv be sin bror, kong Salomo, om dette. Batseba oppsøker da sin sønn som tar henne vel imot (1. Kongebok 2,19–21). Men han forklarer henne at å gi Abishag til storebroren Adonja, ville være omtrent som å gi ham kongemakten. Han utsteder isteden ordre om å la Adonja drepe. Batseba nevnes ikke mer ved navn i bibeltekstene, men flere av Ordspråkene, som ifølge tradisjonen er skrevet av kong Salomo selv, kan handle om forholdet mellom mor og sønn. Ifølge Høysangen 3,11 var det også Batseba som satte kronen på hans hode på hans bryllupsdag.

Batsebas stilling

Bibeltekstene er forfattet av menn, og helt frem til siste halvdel av 1900–tallet har også de som har tolket disse tekstene vært menn. Både tekstene og tolkningene fokuserer hovedsakelig på kongen og hans handlinger og følelser.

Det har vært fabulert mye om hvordan Batseba så ut, hvorvidt hun var alene på taket, hvorfor hun var naken og så videre, men hennes følelser legges det ingen vekt på. Ifølge bibelteksten må hun føye seg når kongen får hentet henne til seg, til tross for at hun allerede er gift med en av hans egne soldater, og selv om hun må ha visst at slik utroskap kunne straffes med døden. I denne fortellingen forholder hun seg helt passivt, og teksten sier ikke noe om hvorvidt hun kan ha oppfattet handlingen som en voldtekt eller om hun ble fulgt hjem igjen etter dette møtet. Bare det senere korte budskapet (to ord på hebraisk) om at hun er gravid kommer fra henne selv. Bibelteksten legger også vekt på å fortelle at hun hadde oppfylt den religiøse forpliktelsen om å rense seg etter menstruasjonen. Hun gjennomfører også de pålagte sørgeritene for mannen, men teksten sier ikke noe om hvorvidt hun føler personlig sorg.

Tekstene sier heller ikke mye om hvilken plass Batseba får innta blant kong Davids mange koner og konkubiner. Bare ett eneste sted kaller han henne sin kone (2. Samuelsbok 12,24), men ifølge 1. Krønikebok 3,5 nevnes fire sønner hun fikk med kongen, noe som kan tyde på at hun fortsatte å leve i palasset og hadde en viss posisjon. Det er først ved slutten av kongens liv at vi møter en mer selvstendig kvinne. Når det dreier seg om hennes egen sønns rettigheter, handler hun like aktivt som flere av de bibelske kvinnene før henne (som Sara og Rebekka).

Betydning og tolkning i kristendommen

Det bibelske trekantdramaet mellom Batseba, Uria og David har blitt stående som ikonisk i vestlige kulturer, sikkert på grunn av den posisjonen som Bibelen fikk. Fordi teksten er så kortfattet, åpner den mange muligheter for å leve seg inn i og fortolke de ulike karakterenes motiver, erfaringer og følelser.

Batseba i jødisk tradisjon

Også rabbinske fortellertradisjon, aggada og midrash, har bygget videre på disse forholdsvis knappe bibeltekstene og tolker dem i lyset av den jødiske religiøse loven, halakha. Men de trekker også inn andre bibeltekster, som Salmene (som tilskrives kong David) og Ordspråkene, som ifølge tradisjonen stammer fra kong Salomo. Disse rabbinske tolkningene ble samlet og nedskrevet i de første århundrene av vår tidsregning, men brukes aktivt i undervisningen også i dag, nå også av kvinnelige rabbinere.

Rabbinerne fremstiller Batseba gjennomgående som skyldfri, ærbar og intelligent. Det er kong David som handler galt, både når han ligger med en gift kvinne og når han sender Uria i felten for å bli drept. Noen tekster forsøker likevel å finne mulige forklaringer på hvorfor det var legitimt av kong David å ligge med Batseba og hvordan hun kanskje ikke hadde måttet bryte sitt ekteskapsløfte likevel. En forklaring er at det skal ha vært en vanlig skikk for ektemenn som dro ut i krig å gi sine koner et skilsmissebrev, for det tilfelle at de selv døde. Ifølge denne loven var Batseba da skilt helt fra det øyeblikket Uria dro ut i krig (Babylonske Talmud Shabbat 56a). En annen tradisjon går ut på at Batseba var forutbestemt fra evigheten til å skulle bli gift med kong David. Hans synd var kun at han tok henne før tiden var inne (Babylonske Talmud, Sanhedrin 101b).

Rabbinerne søkte mange forklaringer på hvordan det var mulig å se Batseba (kanskje naken) på taket. En forklaring er at dette dreide seg om hennes månedlige renselsesbad (mikve), der var det vanlig å bruke regnvann, som nettopp kunne samles på taket. Rabbinerne gikk også ut fra at hun hadde satt opp et slags skjermbrett, men at dette ble borte av ulike grunner. Andre tekster antyder at det var bare håret sitt hun vasket.

Mange rabbinske tekster gjenspeiler en oppfatning om at Batseba fortsatte å holde øye med sin sønn og gi ham gode råd så lenge hun levde. Et eksempel er Ordspråkene 31, 1–9, der kong Lemuel identifiseres med kong Salomo. Her bli kongen advart mot for mye vin og for mange kvinner (Babylonske Talmud, Sanhedrin 70b).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

28. mars 2016 skrev Sverre Olav Lundal

I bibelteksten er det David som gjekk og dreiv på slottstaket om kvelden og får auga på Batseba som badar. I artikkelen er det Batseba som badar på eit tak nede i byen.

28. mars 2016 svarte Terje Stordalen

Bibelteksten sier at David sto opp om kvelden og vandret på palassets takterrasse. Den sier ikke klart hvordan han derfra skulle kunne se Batseba, men én lesning av den hebraiske teksten er at hun badet på taket av sitt hus (ordet "tak" forekommer to ganger i den hebraiske teksten). Slik er teksten forstått i den latinske oversettelsen (Vulgata) og i de arameiske targumene, og denne lesningen gir topogafisk mening. Arkeologiske og litterære kilder viser sier at kongeboligen lå øverst i byen, mens resten av bebyggelsen lå nedover i skråningen fra palasset. Selv om fortellingen neppe skal leses som et historie-referat, kan man anta at leserne kjente til disse topografiske forestillingene.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

Fagansvarlig for Personer i Det gamle testamentet

Gunnar Magnus Eidsvåg

Universitetet i Stavanger