augustinerordener

Presteordenen, Canones Regulare, på norsk Augustiner-kanikkene eller Augustiner-korherrene, ble offisielt godkjent i 1063 for å drive som menighetsprester i byene i Nord-Italia og Sør-Frankrike. De er organisert i selvstendige klostre hvor ordinerte prester lever i fellesskap og er underlagt den lokale biskopen. De driver utadrettet virksomhet, blant annet skoler og sykehus.

Drakten er en vanlig sort prestekjole med en tunika i hvitt, tynt stoff som slutter litt over knærne.

Augustiner-eremittene, Ordo Fratrum Eremitarum Sancti Augustini, på norsk Augustiner-munkene, ble grunnlagt i 1244 da eremittklostrene ble samlet. Til forskjell fra presteordenen er Augustinermunkene organisert under én ledelse, en generalprior. Generalprioren velges hvert tredje år.

Selv om navnet signaliserer at de er eremitter, fikk ordenen pavelig godkjenning som en prekenorden (mendikantorden). Den er opptatt av studier og driver skoler. Martin Luther tilhørte denne ordenen.

Drakten de bærer er en sort kutte.

En kontemplativ undergruppe er Augustiner Recollects (Ordo Augustinianorum Recollectorum), som fikk pavelig godkjenning i 1588 til å danne eremittklostre, det vil si klostre hvor munkene lever et tilbaketrukket, kontemplativt liv dedikert til studier.

En kvinneorden, augustiner-nonner ble etablert i 1264 som en kontemplativt orden, men i 1401 fikk de tillatelse til også å driver utadrettet virksomhet. I Sør-Europa driver Augustiner-nonner fortsatt flere skoler og sykehus.

• religiøs orden
• kristendommens historie
• kristendom