Dies irae er begynnelsesordene i en berømt latinsk kirkelig lovsang (sekvens) fra 1200-tallet, tilskrevet fransiskanermunken Thomas fra Celano. Sekvensen ble senere opptatt i den katolske kirkens messe for de døde, rekviem-messen, men ble utelatt herfra i 1969. Den har 19 trelinjede vers. Det finnes flere oversettelser til dansk, norsk bokmål og nynorsk, selv om den evangelisk-lutherske kirken avskaffet dødsmessen.

Faktaboks

Uttale
dˈies iræ
Etymologi
latin ‘Vredens dag’
Også kjent som

Vreidedagen, han skal renna

Dommens dag med vredens torden

Den dramatiske teksten bygger på noen vers fra profeten Sefanja i Det gamle testamentet (kapittel 1, vers 15f) og fokuserer sterkt på Guds dom og menneskets frykt for dommedag. Trolig er det grunnen til at salmen sjelden synges, dens poetiske og musikalske kvaliteter til tross. Anders Hovdens oversettelse til nynorsk ble tatt inn i Nynorsk salmebok (1925), mens den i Landstads reviderte salmebok (1926) kom med på bokmål: «Dommens dag med vredens torden». Det ble imidlertid Hovdens versjon, «Vreidedagen, han skal renna», som ble foretrukket i Norsk Salmebok (1985) og i Norsk salmebok 2013.

I Koralbok for Den norske kirke (1926) kom middelaldermelodien med i forenklet form. Her står den også i en mer fullstendig versjon med latinsk tekst (1.-4. utgave for firstemmig kor, 5.-6. utgave enstemmig). Melodiens åpningsmotiv benyttes av komponister som Hector Berlioz i Symphonie fantastique (5. sats), Franz Liszt i Totentanz og Camille Saint-Saëns i Danse macabre.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Holter, Grøm og Øystese (red.): Nytt norsk salmeleksikon bind III s. 487-493 (Akademika Forlag 2013)

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg