kannik

Kannikfunksjonen ble etablert i middelalderen etter en beslutning på kirkemøtet i Aachen i 817. Canonici regulares, regulære kanniker ga avkall på sin privateiendom, mens canonici saeculares, sekulærkannikene, beholdt den. De førstnevnte hadde også felles husholdning og levde et klosterlignende liv.

Kannikene var ofte innflytelsesrike personer som kom fra det øvre samfunnslag. Kannikeembetet var ettertraktet, avlønningen var svært god, og kanniker ble som regel stående i embetet livet ut.

I høymiddelalderen ble kanniktittelen brukt om prester som var tilknyttet domkirken, altså biskopens kirke. De levde i et fellesskap, kalt domkapitlet, og delte alle måltider (Mensa communis). Denne ordningen ble kalt kannikebordet. Kannikebordet bekostet kanikkenes kost og losji, betalte tjenerne og sto for alle daglige utgifter. Alle inntektene som lå til kannikebordet kom fra domkapitelets jordegods. I tillegg hadde kannikene en personlig inntekt fra et prebende, det vil si en eiendom knyttet til den enkelte kanikk, samt inntekter fra den sognekirken hvor kanniken var sogneprest.

I Norge fortsatte kannikembetet også etter reformasjonen. Edsformularet for kannikene i Trondheim fra omlag 1550, er kjent. I sin bok Descriptio Civitatis Christianensis hundre år senere omtaler Christen Staphensen Bang sokneprest Trugels Nielssøn, professor og lege Ambrosius Rhodius m.fl. som kanniker.

Det er ikke publisert noen omfattende litteratur om kannikene eller om domkapitlene i Norge.

• den katolske kirke
• kristendom

• Bang, A. Chr.: Den norske kirkes geistlighed i reformations-aarhundrede 1536-1600.
• Bang, A. Chr. (1893): Oslo domkapitels altre og præbender efter reformationen. Se fulltekst hos Nasjonalbiblioteket.
• Bang, Chr. Staphensen (1651): Descriptio Civitatis Christianensis, Det er Christianiæ Stads Beskrifuelse. Se fulltekst hos Nasjonalbiblioteket.
• Bull, E. (1922): Kristianias historie. 1: Oslos historie. Se fulltekst hos Nasjonalbiblioteket.
• Daae, L (1863): Trondhjems stifts geistlige historie. Se fulltekst hos Nasjonalbiblioteket.
• Daae, L. (1869): Om geistlige Embeders Besættelse i Norge efter Reformationen.. Se fulltekst hos Nasjonalbiblioteket.
• Daae, L.: Historisk Tidsskrift 4. rekke, 1. bind, side 238-288. Om Bergen bispedømme i middelalderen.
• Daae, L.: Historisk Tidsskrift. 3 rekke, 5 bind, side 218–336. Om Stavanger stift i Middelalderen.
• Daae, L. (1872): Krigen Nordenfjelds 1563. Se fulltekst hos Nasjonalbiblioteket.
• Dahl, Svein Tore (2000): Geistligheten i Nord-Norge og Midt-Norge i tiden 1536–1700.
• Erlandsen, A.: Biographiske efterrettninger om geistligheden i Trondhjems stift. Se fulltekst hos Arkivverket.
• Lampe, A. (1891): Biografiske meddelelser om biskoperne i Oslo bispedømme under katholicismen. Se fulltekst hos Nasjonalbiblioteket.
• Nielsen, Yngvar (1877): Bergen fra de ældste Tider indtil Nutiden : en historisk-topografisk Skildring. Se fulltekst hos Nasjonalbiblioteket.
• Sæther, Tor (1995): Hamar i middelalderen. Se fulltekst hos Nasjonalbiblioteket.