nattverd

I Det nye testamentet kalles nattverd blant annet brødsbrytelse og Herrens måltid. Kirkelig språkbruk har også betegnelsen eukaristi som betyr takksigelse eller takkebønn. Det er fordi takkebønnen alltid har spilt en viktig rolle i nattverdfeiringen.

Et annet navn på nattverden er kommunion, som viser til fellesskap. Det er fordi nattverd skal være et fellesskap mellom de nattverdfeirende og Jesus, og de nattverdfeirende imellom.

Det vanligste navnet på nattverdgudstjenesten i vestlige land er messe. Høymesse betegner en hovedgudstjeneste som inneholder nattverdfering. Nattverd kan også gis utenfor gudstjenesten til syke og døende. Da kalles det soknebud.

Nattverd har vært en sentral handling i kirken helt siden tidlig kristendom. Dette kommer fram av tekster i Det nye testamentet.

Allerede i tidlig kristendom begynte man å se på nattverd som en etterligning eller en fremstilling av det offeret Jesus ifølge et kristent trosbilde gjorde da han ble korsfestet. Dette kalles messeoffer. En like viktig måte å forstå nattverden på i tidlig kristendom var å se Jesu død og oppstandelse som en seier over døden. Messeoffertanken ble viktigere i senantikken og gjennom hele middelalderen. Dette førte blant annet til en sterk økning av antall nattverdgudstjenester.

Under reformasjonen på 1500-tallet ble tanken om messeofferet kritisert. Reformatorer som Martin Luther, Ulrich Zwingli og Jean Calvin mente at nattverden skulle sees på som en gave fra Gud til menneskene, innstiftet for at alle kristne skal delta i måltidet ved å spise brødet og drikke vinen.

Luther holdt fast på den såkalte realistiske oppfatningen av nattverden, som går ut på at Jesu legeme og blod virkelig er til stede i brødet og vinen (realpresens). Likevel avgrenset Luther seg fra den såkalte transsubstansiasjonslæren, som innebærer at elementene forvandles til Jesu kropp og blod. Zwingli reduserte nattverden til vesentlig et symbolsk minnemåltid. Calvin gikk på sin side en mellomvei. Han mente at Jesus er åndelig nærværende i nattverden fordi hans kropp og blod befinner seg i himmelen og ikke samtidig kan være i nattverdelementene.

Så sent som i siste del av 1800-tallet var det i Norge påbud om at alle voksne skulle gå til nattverd minst en gang i året. Selv om påbudet eksisterte formelt, hadde det ikke blitt håndhevet på flere tiår. Antallet som gikk til nattverd hadde vært dalende helt siden 1850-tallet.

I de siste årene har nattverdfrekvensen igjen økt. I de fleste menigheter holdes det nattverd oftere enn før, og antallet som deltar i nattverdmåltidet har økt.

Tidligere måtte man være konfirmert for å kunne delta i nattverden i Den norske kirke, men fra 1969 ble det på visse betingelser åpnet adgang for dem som har fylt 12 år. Fra 1993 ble det tillatt for alle barn som var døpt og i følge med voksne å delta i nattverden, uavhengig av alder.

I frikirkelige samfunn i Norge har også nattverden sin faste plass i gudstjenestelivet. I noen samfunn har bare såkalte «nattverdberettigede medlemmer» av vedkommende menighet adgang, det vil si medlemmer som personlig bekjenner den kristne tro.

• påske
• skjærtorsdag
• sakrament
• ritual
• kristendom

• Bibel.no: Nattverden