pålsmesse

Paulus tilhørte ikke Jesu tolv disipler, men i kirkekunsten blir han ofte avbildet sammen med den indre krets av Jesu' følgesvenner. Våre viktigste kilder til Paulus’ liv og virke er brevene han selv skrev og Apostlenes gjerninger. Han ble født i Tarsus i nåværende Tyrkia. Paulus ble oppdratt som en streng fariseer og han skal ha vært til stede da den første kristne martyr, Stefan, ble steinet til døde. Paulus ble også en ivrig forfølger av de kristne. Det var også formålet med en reise til Damaskus. I Apostlenes gjerninger (9:3-8) kan vi lese om bakgrunnen for at 25. januar ble en katolsk festdag. Der står det skrevet:

Da han var underveis og nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. Han falt til jorden og hørte en røst si til ham: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» Han spurte: «Hvem er du, Herre?» Og svaret lød: Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg nå og gå inn i byen. Der skal det bli sagt deg hva du skal gjøre.»

Da Paulus reiste seg, var han blind. Han fikk imidlertid synet tilbake og nå begynte en omflakkende misjonsvirksomhet som gikk til flere land ved det indre Middelhavet. Til slutt ble han fengslet og brakt til Roma der han skal ha blitt halshogd under den beryktede keiser Nero på 60-tallet evt.

Ifølge Gulatingslova og Frostatingslova skulle pålsmesse feires som vanlig søndag med arbeidsnedleggelse. Festgraden i liturgisk henseende var duplex. Vi kjenner ikke til norske kirker som var tilegnet Paulus alene, men minst 15 kirker var tilegnet Peter og Paulus i fellesskap. Hele 14 av disse kirkene lå i Oslo bispedømme. Paulus satte også spor etter seg i norsk navneskikk, da Pål er en avledning av apostelens navn.

På grunn av dødsmåten, er sverd et attributt som knyttes til Paulus. Det gjenspeiles også i symbolene på primstavene, selv om de i utførelsen ligner mer på spyd, lanser eller liljer. Våpen kunne i sin tur gi assosiasjoner til jakt. I Telemark og Setesdal var en armbrøst et vanlig primstavmerke for dagen. Dagen ble her kalt «Pål med bogjen» eller «Pål skyttar».

Over hele landet var pålsmesse en dag som kunne varsle om fremtiden, ikke minst når det gjaldt været. Vossingene sa at hvis det var solskinn så lenge den dagen at man kunne sale en hest, da ble det et solår. Tilsvarende ble det i Verdal sagt at hvis det var klarvær på denne dagen, ville man få et godt år. Hvis det var «tykt» vær hele dagen, ville det resultere i et dårlig år. I Seljord het det at storm på pålsmesse varslet krig, tåke, sykdom og dyrtid. Over hele Norden ble det sagt at man ikke skulle gå i gang med noe større arbeid på denne dagen, det ville bære galt av sted. I Nord-Norge hadde man betenkeligheter med å dra ut på sjøen, da man kunne vente uvær.

• Paulus – apostel

• Alver, Brynjulf (1970): Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon, (andre utgave 1981). Universitetsforlaget.
• Dybdahl, Audun (2011): Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Tapir akademisk forlag. ISBN 978-82-519-2564-8