Tiggermunker var medlemmer av ordener som opprinnelig skulle leve av å tigge til livets opphold og ikke ha fast eiendom. De fulgte vanlig klosterskikk, men skulle utøve sjelesorg og forkynne blant folk. De var unndratt den lokale biskops jurisdiksjon, og deres frihet til å preke og høre skriftemål brakte dem til tider i konflikt med resten av presteskapet.

Faktaboks

Også kjent som

egentlig tiggerbrødre

Senere ble det tillatt å ha inntekt av fast eiendom, vanligvis gjennom testamenterte gaver. Tiggerordenene lever fremdeles i stor grad av gaver, og den nåværende katolske kirkerett gir dem rett til å be om slike uten å måtte be om biskopens tillatelse til å gjøre det.

Opprinnelig var det bare fransiskanerne og dominikanerne som ble kalt tiggerbrødre og kunne inneha de privilegier som fulgte med. Senere fulgte andre, blant annet karmelittene (1245), augustinereremittene (1256) og servittene (1424).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg