AFP er en forkortelse for avtalefestet pensjon, som er en fellesbetegnelse på flere avtalebaserte pensjonsordninger i privat og offentlig sektor.

Opprinnelig var AFP en førtidspensjonsordning som utbetalte pensjon til eldre arbeidstakere som sluttet å jobbe mellom 62 og 67 år. Siden 2011 har ordningen i privat sektor blitt omgjort til en supplerende tjenestepensjonsordning med utbetaling av ytelser livet ut. Det samme skal skje i offentlig sektor med virkning for ansatte født i 1963 og senere.

Opprinnelig ordning

Den første AFP-ordningen ble avtalt mellom Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Norsk Arbeidsgiverforening (N.A.F.) ved tariffoppgjøret i 1988. Også andre avtaleområder enn LO–NHO, blant annet i stat og kommune, forhandlet seg senere frem lignende avtaler. Selv om AFP-ordningene er avtalebaserte, mottar de betydelige subsidier fra staten.

Det opprinnelige formålet med ordningene var å gi alderspensjon til arbeidstagere som ønsker å trappe ned helt eller delvis før de har nådd folketrygdens pensjonsalder på 67 år. I privat sektor var størrelsen på pensjonen som hovedregel lik den alderspensjonen man vil få etter fylte 67 år, men skattereglene var noe annerledes.

Pensjonsalderen i AFP var fra 1989 på 66 år og fra 1990 på 65 år. Ved tariffoppgjøret mellom LO og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) i 1992 ble den senket til 64 år, med virkning fra oktober 1993. Ved tariffoppgjøret i 1997 ble pensjonsalderen senket til 62 år, med virkning fra mars 1998.

Ny AFP-ordning i privat sektor

I forbindelse med tariffoppgjøret i 2008 ble AFP-ordningene i privat sektor lagt radikalt om som en tilpasning til den store pensjonsreformen. Fra og med 2011 har AFP-ordningen i privat sektor blitt en slags supplerende avtalefestet tjenestepensjonsordning som gir ytelser livet ut. Uttaket av ytelser kan starte når som helst mellom 62 og 70 år og være helt eller delvis.

Akkurat som det nye alderspensjonssystemet i folketrygden er uttakssystemet i AFP-ordningen i privat sektor «aktuarielt nøytralt». Det vil si at det er mottakeren som selv betaler for valget av uttakstidspunkt. Tas pensjonen ut tidlig, blir de årlige ytelsene lave, og de blir tilsvarende høyere jo lenger man utsetter uttaket frem mot 70 år. Uttak av ny AFP kan fritt kombineres med arbeid.

AFP-ordningen i privat sektor omfatter bare lønnstakere som jobber i bedrifter med en kollektiv tariffavtale, og det anslås at det gjelder for om lag halvparten av alle sysselsatte i privat sektor. Det gjelder i tillegg en rekke individuelle vilkår – blant annet at man må ha jobbet i en AFP-bedrift i syv av de ni siste årene før man fyller 62, og man må ha vært i arbeid i en AFP-bedrift sammenhengende i tre år forut for uttakstidspunktet.

AFP i offentlig sektor

Ved tariffoppgjøret i 2009 ble det besluttet at AFP-ordningen i offentlig sektor foreløpig skulle videreføres mer eller mindre uendret. Det vil si at ordningen fortsatt er en tidligpensjonsordning som gir ytelser til ansatte som ønsker å gå av eller trappe ned sin arbeidsinnsats mellom 62 og 66 år. Offentlig ansatte som tar ut AFP, kan ikke samtidig jobbe, og de kan ikke starte uttaket av pensjon fra folketrygden.

I mars 2018 ble partene i offentlig sektor enige om en omfattende reform av tjenestepensjonsordningene i offentlig sektor som også involverer offentlig AFP. AFP-ordningen i offentlig sektor vil med virkning for ansatte født i 1963 eller senere – og altså fra år 2025 – bli lagt om etter mønster av den nye AFP-ordningen i privat sektor. Det betyr at den ikke lenger er en førtidspensjonsordning, men en supplerende alderspensjonsordning som utbetaler livslange ytelser.

Ordningen får levealdersjustering og fleksibelt uttak fra fylte 62 år, slik at den enkelte selv betaler for sitt valg av uttakstidspunkt (aktuarielt nøytrale vilkår) på samme måte som i den reformerte folketrygden og ny AFP i privat sektor, og uttak av pensjon kan kombineres fritt med fortsatt arbeid. Opptjeningen er på «beholdningsform», slik som i folketrygden, med en opptjeningsprosent på 4,23 av lønn mellom 0 og 7,1 G. For å få rett til ny offentlig AFP gjelder tilsvarende individuelle vilkår som for ny privat AFP, men ansiennitet vil kunne overføres mellom ny offentlig og ny privat AFP. For offentlig ansatte som ikke fyller kravene til uttak av ny AFP, er det i tillegg innført en «betinget tjenestepensjon» med en årlig opptjeningsprosent på 3 av lønn mellom 0 og 7,1 G.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg