.no
.no, namn på toppdomenet for Noreg på internett, skal lesast «punktum no» eller engelsk «dot no».
Ada
Ada, høgnivåprogrammeringsspråk.
Adressebuss
Adressebuss, sambandslinje som blir brukt til å overføre adresseopplysningar om data i ei datamaskin.
Alfanumerisk
Alfanumerisk, noko som er presentert ved hjelp av bokstavar og siffer, eventuelt spesialteikn.
Analogimaskin
Analogimaskin, reknemaskin der alle tal og variablar er representerte ved ein tilsvarande (analog) fysisk storleik.
Arbeidsstasjon
Arbeidsstasjon, kraftig datamaskin med grafisk skjerm.
Assembler
Assembler, eit program som gjer om symbolsk assemblerspråk til maskinkode som ei bestemt datamaskin kan utføre.
Assemblerspråk
Assemblerspråk, programmeringsspråk for ei datamaskin som er knytt direkte til arkitekturen til den aktuelle datamaskina.
Asynkront utstyr
Asynkront utstyr, datautstyr som sender signal i ujamne intervall til mottakarutstyret, i motsetning til synkront utstyr.
Bakgrunnsbehandling
Bandbreidd
Bandbreidd (data), eit mål på den mengda informasjon som kan sendast gjennom eit datasamband.
Bandstasjon
Bandstasjon, del av eit datamaskinanlegg for lagring av data på magnetband.
Baud
Baud, måleining for sendefart for telegrafi- eller datasignal.
Biletbehandling
Biletbehandling, metode for å arbeide med bilete ved hjelp av datamaskin.
Binærtre
Binærtre, hierarkisk datastruktur der ein bestemt post berre kan ha to underpostar.
Bitrate
Bitrate, overføringsfarten på ei datalinje, målt i bit per sekund.
Blogg
Blogg, journal eller dagbok (logg) på Internett. Nemninga er danna av ordet weblogg.
bpi
bps
bps, forkorting for bit per sekund. Måleining for overføringsfart på ei datakommunikasjonslinje.
Brannmur
Brannmur, vegg av brannfast materiale som hindrar brann i å breie seg.
Breiband
Breiband, populær og upresis nemning på ulike teknologiar med stor dataoverføringskapasitet (vanlegvis minst 2 Mbps) både til og frå ein brukar.
Byte
Byte (frå engelsk), dataomgrep som viser til ei gruppe med bit som blir behandla under eitt i ei datamaskin.
CCITT
CCITT (forkorting for Comité Consultatif International Téléphonie et la Télégraphie).
CD-brennar
CD-brennar, ein drivar som sørgjer for overføring eller skriving av data til CD ar som ein kan skrive inn data på, såkalla CD R-plater.
CSS
CSS blir brukt til å lage stilar, det vil seie definisjonar av utsjånaden til element som fontar, fargar, avstandar osv. i HTML-dokument, uavhengig av innhaldet.
Cyberspace
Cyberspace (engelsk), ein metafor for det ikkje-fysiske rommet som er skapt av samankopla datamaskinsystem.
DAK
DAK, datamaskin-assistert konstruksjon (engelsk computer-aided design, CAD).
DAP
DAP, datamaskin-assistert produksjon (engelsk computer-aided manufacturing, CAM), det vil seie produksjon og planlegging som blir utført ved hjelp av datamaskiner
Databank
Databank, ajourført samling data om eit bestemt emne – ofte synonymt med database.
Database
Database, systematisert samling av data.
Datablokk
Datafelt
Datafelt, eit spesifisert område der eit dataelement av ein bestemt type kan lagrast eller representerast.
Datanett
Datanett, utstyr for å opprette samband mellom to eller fleire dataterminalar.
Datapakke
Datapakke, gruppe av data i eit fastsett format, inkludert kontrollinformasjon og adressene til sendaren og mottakaren.
Dataprogram
Dataprogram, ei samling med instruksjonar som ei datamaskin er i stand til å tolke.
Datavirus
Datavirus, eit program som med vilje «smittar» frå datamaskin til datamaskin, gjennom programvare eller over internett.
DCC (Digital Compact Cassette)
DCC, Digital Compact Cassette, eit lagringsmedium som liknar ein lydkassett, men der lyden (eller annan informasjon) er registrert digitalt.
Dekode
Dekode, det å omforme koda data tilbake til den opphavlege forma.
Diagnoseprogram
Diagnoseprogram, eit dataprogram som oppdagar og forklarer manglar i maskinvare eller feil i program.
Diskett
Diskett
Diskett, ei bøyeleg magnetplate som er bygd inn i ein skjermande emballasje.
Domenenamn
Domenenamn, ei adresse som identifiserer ein internett-node (eit knutepunkt, til dømes ein server).
DOS
DOS, Disk Operating System, eit operativsystem for personlege datamaskiner.
Drivar
Drivar (engelsk driver), dataprogram.
DVD-spelar
DVD-spelar er ei avspelingsmaskin for DVD-ar.
EDI
EDI, Electronic Data Interchange, elektronisk dokumentutveksling.
EDIFACT
Ekspertsystem
Elektronisk databehandling
Elektronisk databehandling (EDB), omarbeiding av data ved hjelp av ei datamaskin.
FAQ
FAQ, forkorting for Frequently Asked Questions.
Fil (data)
Formatering
Formatering betyr å organisere lagringsplassen på eit datamedium.
Fortran
Forkorting for Formula Translation, eit dataprogrammeringsspråk utvikla av IBM.
Fråkopla
FTP
FTP, File Transfer Protocol, ein protokoll (reglar) for utveksling av filer på internett.
Fuzzy logic
Fuzzy logic (engelsk), ei logikkform der variablane kan ha ein kva som helst verdi mellom 0 og 1.
GIF
GIF, Graphics Interchange Format, eit format for grafikk som blir lagd ut på internett.
Grafisk skjerm
Grafisk skjerm er ein dataskjerm som viser data grafisk.
Grensesnitt
Grensesnitt, eit kontaktpunkt, ein overgang eller ei grense mellom to system eller einingar.
HD DVD
HD DVD, eit optisk lagringsformat for data, utvikla mellom anna av det japanske teknologiselskapet Toshiba.
Heimeside
Heimeside, førstesida i ein presentasjon på World Wide Web.
Heksadesimal
Heksadesimal, eit talsystem med grunntal 16.
Holband
Holkort
Holkort, eit kort som lagrar informasjon ved at det blir stansa ut hol etter bestemte kodar.
HTTP
HTTP, HyperText Transfer Protocol, protokoll for internett for formatering og overføring av data på verdsveven.
Hyperlenkje
Hyperlenkje (engelsk hyperlink), ei kopling eller ein peikar i ei interaktiv datasamling, særleg på World Wide Web.
Høgnivåspråk
Høgnivåspråk, eit programmeringsspråk for datamaskiner som ikkje er avhengige av strukturen til ei bestemt datamaskin eller eit bestemt operativsystem.
ICANN
ICANN, The Internet Corporation for Assigned Names and Numbers.
Informasjonsattfinning
Søking etter, utveljing og uttrekking av informasjon frå databasar.
Informasjonskapsel
Ei melding frå ein nett-tenar (server) til ein nettlesar (browser), som fortel om aktiviteten til brukaren på ei bestemt nettside.
Informatikk
Vitskap om metodar, teoriar og verktøy knytte til elektronisk databehandling.
Innlesing
Innlesing (engelsk input), nemning for data som blir mata inn i ei datamaskin.
ISOC
Java
Java, eit høgnivåspråk utvikla av Sun Microsystems.
Jokerteikn
JPEG
JPEG, Joint Photographis Experts Group, eit standardformat for biletfiler, utvikla for komprimering av fargebilete (behandlar 16 millionar fargar) og gråskalabilete med kontinuerlege overgangar.
Kompilator
Kryptere
Kryptere, å omforme data ved hjelp av ein krypteringsnøkkel slik at dei blir ugjenkjennelege.
Kunstig intelligens
Kunstig intelligens (engelsk Artificial Intelligence, forkorta AI)
Lagereining
Lagereining, ei eining der data kan plasserast, oppbevarast og hentast for seinare bruk.
LAN
LAN, Local Area Network, eit internt høgfarts-kommunikasjonsnett innanfor éin eller eit fåtal bygningar.
Laserskrivar
Magnetstripe
Ei magnetisk stripe på bankkort og andre kort, for registrering av data.
Maskinkode
Instruksjonar, koda i eit binært talsystem, som kan utførast direkte av prosessoren i ei datamaskin.
Mikroprosessor
MIPS
MIPS (millionar instruksjonar per sekund), mål på behandlingskapasiteten til ei datamaskin.
Modem
Modulator
Modulator, ei eining som omformar eit signal til eit modulert signal som kan brukast til overføring av data.
Mus
Mus, styreeining til datamaskiner.
Nanoteknologi
Nettlesar
Nettlesar (engelsk web browser), eit program for å hente opp og vise fram informasjon lagra i form av dokument på World Wide Web.
Nettverk
Nettverk, ei samankopling av frittståande datamaskiner slik at dei kan sende data til kvarandre elektronisk.
OCR
OCR, Optical Character Recognition, optisk lesing og attkjenning av teikn og symbol.
Oktalsystem
Oktalsystem, eit talsystem som har 8 som grunntal.
Operativsystem
Opne nett
Opne nett, ei nemning for langdistansenett (WAN) som er baserte på standardar.
Orm (datavirus)
Orm (engelsk worm), blir rekna som ein spesiell type datavirus.
Paritetsbit
Paritetsbit, ei nemning for bit knytt til ei gruppe bitar som er bestemte slik at summen av bitane anten alltid blir av ulik paritet eller alltid av lik paritet.
Passord
Passord, ein teiknstreng som gjer ein brukar i stand til å få full eller delvis tilgang til eit datasystem eller eit sett av data.
PDA
PDA, Personal Digital Assistant, ei handhalden datamaskin som kan brukast til kalender, adressebok, notat osv.
Plottar
Plug-and-play
PNG
PNG, Portable Network Graphics, eit format for grafikk, utvikla som eit patentfritt motstykke til GIF.
Programkart
Programkart, programplan, også kalla flytdiagram eller flytplan.
Programmering
Programmering
Programmering er å førebu eit sett med instruksjonar (kode) for ei datamaskin.
Programvare
Programvare (engelsk software), program og prosedyrar som blir brukte i eit databehandlingssystem.
Prosessoreining
Prosessoreining (engelsk Central Processing Unit, CPU), ei funksjonseining i ei datamaskin som tolkar og utfører instruksjonar.
Punche
Punche (engelsk), lage hol, det vil seie å registrere data på holkort eller holband.
Qwerty-tastatur
Qwerty-tastatur, ein vanleg standard for skrivemaskin- eller dataterminaltastatur.
RAM
RAM, Random Access Memory, eit datalager som inneheld direkteadresserbar informasjon, og som kan endrast av brukaren.
Robotikk
Robotikk, område innanfor kunstig intelligens som driv med utvikling, produksjon og bruk av robotar.
RSS
RSS, Really Simple Syndication (også kalla RDF Site Summary eller Rich Site Summary). Systemet kan presentere innhaldsoversikter, ingressar, overskrifter og anna frå nettstader der innhaldet stadig blir endra eller oppdatert, for eksempel bloggar.
Ruter
Ruter (engelsk router), ei eining som vidareformidlar datapakkar gjennom nettverk.
Satsvis databehandling
SCART
SCART, ein standardisert kontakt for overføring av audio- og videosignal mellom periferiutstyr og ein fjernsynsskjerm.
Sensor
Sensor (av lat. sensus, 'sans'), følar. I biologien og elektronikken er ein sensor ei innretning som reagerer på bestemte påverknader.
Serieport
Serieport, ein del av det seriekortet som er installert i ei personleg datamaskin, og som kommuniserer serielt med eksternt utstyr.
SGML
SGML, Standard Generalized Markup Language, ein ISO-standard (ISO 8879:1986) for strukturering av informasjon.
Shareware
Shareware (engelsk), namn på dataprogram som blir distribuerte gratis.
Simula
Simula er grunnlaget for alle objektorienterte programmeringsspråk, inklusive C++ og Java.
Skannar
Skannar (engelsk scanner), utstyr som kan lese av eit mønster og framstille det som analoge eller digitale signal.
Spam
Spam, eit slanguttrykk for masseutsend post via internett.
Sperr
Spoling
Spoling (engelsk spooling), bruk av hjelpelager ved overføring av data frå ei datamaskin og til dømes til ein skrivar.
Stordata
Stordata
Stordata (engelsk: big data) er omfattande, komplisert informasjon som dataprogram kan tolke for å finne nyttige svar om alt frå epidemiar til verdsrommet.
Straumkrins
Straumkrins, ein lukka krins av leiarar, kopla til polane på ei elektrisk straumkjelde.
Strekkode
Strekkode, ein kode som består av loddrette, parallelle strekar med varierande breidd og mellomrom.
Tidsdeling
Tidsdeling, ein teknikk som gjer det mogleg å la fleire brukarar nytte ei datamaskin samtidig.
Tilgangstid
Tilgangstid, også kalla aksesstid, er tida frå styreeininga i ei datamaskin gir ordre om ein operasjon, til ordren er gjennomført.
Tilkopla
Tilkopla (engelsk on-line), når ei inn- eller ut-eining til eit dataanlegg arbeider direkte tilkopla sentraleininga i anlegget.
Tilpassar
Tilpassar (engelsk adapter), utstyr som gjer det mogleg å kople saman to typar utstyr, til dømes datautstyr.
Trunkering
Trunkering (av engelsk truncate, som tyder 'skjere av' eller 'avkorte').
Unicode
Unicode, ein standard som gir teikn ein bestemt talverdi i det binære talsystemet.
URL
URL, Uniform Resource Locator, ei adresse eller ei lokalisering for dokument på World Wide Web (populært kalla Web‑en, verdsveven eller www).
Windows
Windows, generisk produktnamn på ulike versjonar av Microsofts operativsystem for både personlege datamaskinar og tenarar.
World Wide Web (www)
World Wide Web (www), ei teneste som bruker det verdsomspennande internettet som bereteneste.
XML
XML, Extensible Markup Language, er ei tilpassing og forenkling av SGML (Standard General Markup Language), utvikla spesielt for å lette arbeidet med å gjere strukturerte data frå databasar tilgjengelege for presentasjon på World Wide Web utan at strukturen går tapt.
Ytre lager
Ytre lager, ei frittståande lagereining som er kopla til sentraleininga.