Norske Samers Riksforbund er en norsk-samisk kulturorganisasjon etablert i 1968 som ei landssammenslutning av lokale sameforeninger. Organisasjonen er også et politisk parti på Sametinget. Siden det første sametingsvalget i 1989 har det vært et av tingets to største partier. NSR har 1148 medlemmer fordelt på 23 lokallag (2017).
Norske Samers Riksforbund
Faktaboks
- Offisielt navn
- NORGGA SÁMIID RIIKKASEARVI - NORSKE SAMERS RIKSFORBUND NSR
- Organisasjonstype
- Forening/lag/innretning
- Forretningsadresse
- Kautokeino
- Stiftet
- 30.11.1968
- Daglig leder
- Stian Aleksandersen
- Styreleder
- Beatrice Iren Fløystad
Forhistorie, 1948–1968
I 1948 ble organisasjonen Oslo sámi sær'vi («Oslo Sameforening») stifta av samer bosatt i Osloområdet. Organisasjonen var på det tidspunktet tilslutta By- og bygdelagsforbundet (BBF), som organiserer foreninger for utflyttere bosatt i Oslo og omegn. I 1950 ble Oslo sámi sær'vi imidlertid omdøpt og utvida til «Sámi sær'vi» – Samisk selskap. Fra da av sikta organisasjonen mot å være en organisasjon for alle samer i Norge, og var ikke bare en organisasjon for kultur og sosialt samvær, men også en politisk organisasjon som arbeidet for å bedre samenes kår.
På 1950- og 1960-tallet ble det etablert lokalforeninger av Sámi searvi også i Sápmi, det samiske hjemområdet. Det første lokallaget nordpå ble etablert i Kárášjohka i 1959, og i Guovdageaidnu i 1963. I 1966 og 1967 ble det så etablert lokalforeninger i henholdsvis Porsáŋgu (Porsanger) og Deatnu (Tana). Hovedvekta av lagene var nå i Finnmark, og det ble diskusjoner om hvorvidt man burde omorganisere landsorganisasjonen så den ikke lenger hadde sitt sentrum utenfor Sápmi. I 1968 ble Sámi searvi omorganisert til «Norga Sámiid Riikkasær'vi» – Norske Samers Riksforbund. Med moderne nordsamisk stavemåte er organisasjonens navn Norgga Sámiid Riikkasearvi. Organisasjonen har vedtektsfestet navn på de fire andre samiske språkene som finnes innenfor Norges grenser.
Alta-kampen og dens etterdønninger, 1968–1989
Planene for neddemming av bygda Máze ble lagt fram samme år som NSR ble stifta, og organisasjonen ble en viktig part i Alta-kampen som pågikk fra 1968 til 1982. I denne perioden ble det stiftet flere lokallag, blant anna i Romsa (Tromsø, 1969), Bergen (1969), Áltá (1972), Noerhte-Trøøndelage (Nord-Trøndelag, 1975) og Iidna ja biras (Hinnøya og omegn, 1977).
Det politiske engasjementet førte imidlertid også til splittelse: i 1979 ble organisasjonen Samenes Landsforbund (SLF) etablert. NSR og SLF stod mot hverandre blant anna i spørsmålene om neddemming av Alta-vassdraget, egne rettigheter som skulle beskytte samisk kultur, og et eget politisk representasjonsorgan for samer. Begge organisasjonene deltok i det første samerettsutvalget, som arbeidet med å utrede spørsmål om samisk representasjon og samiske rettigheter.
Neddemminga av Alta-vassdraget ble til slutt gjennomført, om enn i redusert omfang, men i 1987 ble sameloven vedtatt, der det blant anna ble fastslått at Norge skulle ha et sameting, og i 1988 kom det en grunnlovsbestemmelse om at Norge plikter å beskytte samisk språk, kultur og samfunnsliv.
NSR som sametingsparti og kulturorganisasjon, fra 1989
Forut for det første sametingsvalget var det diskusjon i NSR om hvorvidt organisasjonen burde stille valglister til det nye samiske representasjonsorganet. Resultatet ble at NSR etablerte seg som politisk parti samtidig som det fortsatte å være en samisk kulturorganisasjon.
Da det første Sametinget trådte sammen i 1989, var det mange av de innvalgte kandidatene som hadde stilt på NSR-lister eller var tilknyttet NSR. Det første Sametinget delte seg i tre fraksjoner, hvor den største var NSR-S (NSR-Samarbeidsgruppa) med 24 av 39 representanter. De andre fraksjonene var Arbeiderpartiet (7) og «Fri gruppe» som bestod av sju representanter fra ulike lister. Én representant stod utenom alle fraksjonene. SLF hadde valgt å ikke delta i sametingsvalget, siden de ikke støtta opprettelsen av Sametinget. NSR og tilknyttede lister beholdt majoriteten i det andre sametinget (1993–1997), men siden valget i 1997 har partiet ikke hatt flertall alene. De har da styrt Sametinget som del av en koalisjon med andre partier (1997–2007, 2017–), eller ledet tinget fra en mindretallsposisjon (2013–2016), eller vært i opposisjon (2007–2013 og 2016–2017).
Ledere
Periode | Leder |
---|---|
1969–1971 | Johan Mathis Klemetsen |
1971–1974 | Regnor Solbakk |
1974–1976 | Odd Mathis Hætta |
1976–1979 | Peder Andersen |
1979–1980 | Odd Ivar Solbakk |
1980–1985 | Ole Henrik Magga |
1985–1991 | Ragnhild Lydia Nystad |
1991–1995 | Nils Thomas Utsi |
1995–1997 | Sven-Roald Nystø |
1997–1998 | Geir Tommy Pedersen (konst.) |
1998–2001 | Jánoš Trosten |
2001–2003 | Klemet Erland Hætta |
2003–2005 | Aili Keskitalo |
2006-2006 | Martin Rimpi (konst.) |
2006–2008 | Silje Karine Muotka |
2009–2013 | Aili Keskitalo |
2013–2014 | Gunn Britt Retter (konst.) |
2014–2018 | Beaska Niilas |
2018–2021 | Runar Sammol Myrnes Balto |
2021–2022 | Vidar Andersen (konst.) |
2022– | Beatrice Iren Fløystad |
Sametingspresidenter
Sametingsperiode | President |
---|---|
1989–1993 | Ole Henrik Magga |
1993–1997 | Ole Henrik Magga |
1997–2001 | Sven-Roald Nystø |
2001–2005 | Sven-Roald Nystø |
2005–2009 | Aili Keskitalo (opposisjon fra 2007) |
2009–2013 | Opposisjon |
2013–2017 | Aili Keskitalo (opposisjon fra 2016) |
2017–2021 | Aili Keskitalo |
2021– | Silje Karine Muotka |
Les mer i Store norske leksikon
Eksterne lenker
Faktaboks
- Sektorkode
- 7000 Ideelle organisasjoner
- Næringskode(r)
- 94.991 Aktiviteter i andre interesseorganisasjoner ikke nevnt annet sted
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.