visum

For å få visum, må man søke om det på en norsk utenriksstasjon i landet man bor i. Norge har ambassader og konsulater i de fleste land i verden. Dette kalles utenriksstasjoner. Der jobber det nordmenn som behandler søknader om visum. Dersom man for eksempel bor i Kina og ønsker å reise til Norge, må man altså søke om tillatelse ved den norske ambassaden eller et konsulat i Kina.

Personer fra enkelte land som Norge har særskilte avtaler med, trenger ikke visum for å reise til Norge. For eksempel har Norge og de fleste andre landene i Norden undertegnet en avtale som kalles den nordiske passkontrolloverenskomsten. Det innebærer at personer fra Danmark, Sverige og Finland ikke trenger visum for å reise til Norge. Det er i tillegg en rekke andre land som er unntatt fra visumplikt. Det gjelder de fleste EU- og EØS-land, og en lang rekke andre land som er nærmere angitt i utlendingsforskriften som for eksempel USA, Israel, Australia, Brasil, Chile, Canada, Japan og Sør-Korea.

Det er enkelte vilkår som må være oppfylt for å få visum. Disse er angitt i utlendingsloven § 10 og i utlendingsforskriften. For det første må utlendingen ha et gyldig reisedokument (pass). For det andre må det dokumenteres at hen har tilstrekkelig med penger til å kunne være i Norge og kunne reise tilbake til sitt hjemland. For det tredje må hen dokumentere formålet med reisen til Norge (eksempelvis besøke slektninger eller ferieopphold). For det fjerde må det ikke foreligge en grunn til å bortvise eller utvise utlendingen (eksempelvis dersom utlendingen tidligere er straffedømt).

Dersom disse vilkårene er oppfylt, har utlendingen rett til visum. Det kan imidlertid allikevel gjøres unntak fra retten til visum dersom grunnleggende nasjonale hensyn eller innvandringsregulerende hensyn taler mot at visum gis. Dette innebærer at vedkommende ikke vil få visum til Norge dersom det ikke er overveiende sannsynlig at hen vil reise tilbake til hjemlandet når visumet utløper. Dersom det eksempelvis er stor sannsynlighet for at hen heller vil søke asyl i Norge, vil søknaden bli avslått.

Dersom det er nødvendig av humanitære grunner, kan en utlending få visum selv om vilkårene ikke er oppfylt. Dette følger av utlendingsloven § 11. En humanitær grunn kan eksempelvis være en viktig familiebegivenhet som et bryllup eller en begravelse.

I forbindelse med koronavirus-pandemien ble det 15. mars 2020 opprinnelig bestemt at utlendinger uten oppholdstillatelse i riket som kom til norsk grense, kunne bortvises av hensyn til folkehelsen. Dette ble bestemt i midlertidig lov om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen som ble vedtatt 19. juni 2020. Loven hadde kun gyldighet frem til 1. mai 2022. I november 2021 ble bortvisningsadgangen moderert til kun å gjelde de som ikke overholder regelverket i covid-19-forskriften om registrering, karantene og testing. Dette følger av forskriften om innreiserestriksjoner for utlendinger av hensyn til folkehelsen.

Den midlertidige loven gir anledning til å bortvise også andre – eksempelvis utlendinger som ikke har gyldig oppholdstillatelse – men for tiden er ikke disse utvidede fullmaktene benyttet slik de var tidligere i startfasen av pandemien. Siden det er adgang til å bortvise alle utlendinger uten oppholdstillatelse, vil det heller ikke være hjemmel for å gi visum dersom hjemmelen benyttes igjen. Det følger av utlendingsloven § 10 at dersom det foreligger en bortvisningsgrunn, kan det ikke gis visum.

Et ordinært visum gir rett til å være i Norge i inntil tre måneder av gangen dersom ikke annet er særskilt fastsatt. Dette visumet blir også ofte kalt «turistvisum». Visumet gir adgang til å reise i de fleste EU- og EØS-land. Det kalles derfor også et «Schengen-visum», fordi de fleste EU- og EØS-landene deltar i et såkalt Schengen-samarbeid. Men dette betyr ikke at man kan oppholde seg i hvert av Schengen-landene i inntil tre måneder av gangen. Man kan kun oppholde seg i tre måneder til sammen på Schengenterritoriet. Etter at man har vært på Schengen-territoriet i tre måneder til sammen, må man vente i minst tre måneder før man kan søke visum på ny. Dette følger av regelen om at oppholdstiden ikke kan overstige tre måneder i løpet av en periode på seks måneder.

Dersom utlendingen har fått oppholdstillatelse i Norge som gir rett til å være i Norge utover den ordinære visumperioden på tre måneder, for eksempel på grunn av ekteskap med nordmann, så vil hen få et innreisevisum til Norge som gir rett til å komme til Norge. Hen må da innen en uke melde seg for politiet på oppholdsstedet i Norge. Varigheten av dette visumet er således inntil en uke, fordi oppholdstillatelsen «tar over» så snart vedkommende har meldt seg for politiet etter bestemmelsen i utlendingsloven § 19.

Et visum som er gitt av humanitære grunner, gir kun adgang til å reise til Norge og varer kun så lenge formålet med visumet tilsier det. Dersom man har fått visum for å delta i en begravelse, så er det ikke uvanlig at visumet varer i en til to uker.

I ekstraordinære situasjoner er det adgang til å innvilge nødvisum for en utledning som melder seg for passkontrollen i Norge uten at personen har fått visum på forhånd, men som oppfyller vilkårene for visum. Det kan eksempelvis være når små barn reiser alene til Norge, når personer kommer til Norge fra land der visumplikt nylig er innført, når personer er invitert til å delta på idrettsstevner eller kongresser, og manglende visum er unnskyldelig, og når noen kommer fra land der det ville være svært problematisk å skaffe seg visum i tide.