Beredskapslovene, betegnelse på fem lover som ble sanksjonert 15. des. 1950. Av disse gjelder lov nr. 1, 4 og 5 fremdeles.

  1. Midlertidig lov om særlige rådgjerder under krig, krigsfare og lignende forhold (beredskapsloven).
  2. Lov om endring av lov om kontroll med post- og telegraf-forsendelser 24. juni 1915.
  3. Lov om endringer i straffelovens kap. 8 og 9 m.v.
  4. Lov om forbod mot samkvem med personar som har tilhald på fiendeområde o.a.
  5. Lov om fiendegods.

Forarbeidet

Utkast til disse lover ble fremlagt av regjeringen i 1950 og førte til en livlig offentlig debatt. Lovforslagene bygde på den betraktning at Stortinget på forhånd burde utforme og godkjenne de nødsfullmakter som regjeringen måtte ha under en eventuell ny krig, og at Stortinget på forhånd skulle trekke opp retningslinjene når det gjaldt enkelte særlig betydningsfulle tiltak som det kunne bli aktuelt å iverksette under krig og krigsfare med mer.

Beredskapsloven

Beredskapsloven gir Kongen – når Stortinget på grunn av krig er avskåret fra å utøve sin virksomhet – myndighet til å gjøre alle de vedtak som er påkrevd for å vareta rikets interesser under krigen og forberede overgangen til fredelige forhold. Kongen gis særlige fullmakter når riket er i krig eller krig truer eller «rikets selvstendighet eller sikkerhet er i fare og det på grunn av disse forhold er fare ved opphold». Under slike omstendigheter kan Kongen gi bestemmelser av lovgivningsmessig innhold for å trygge rikets sikkerhet, den offentlige orden med mer, men det skal snarest mulig gis Stortinget melding om bestemmelsene.

Det er også gitt regler om adgang for Kongen til under særlige vilkår å gi fylkesmannen og andre lokale forvaltningsorganer fullmakt til å utøve forvaltningsmyndighet som ellers tilligger Kongen, et departement eller et annet sentralt forvaltningsorgan. Selv om slik fullmakt fra Kongen ennå ikke foreligger, kan fylkesmannen utøve myndighet som nevnt dersom det er uomgjengelig nødvendig til varetagelse av samfunnsviktige interesser. Videre er det i krigsloven gitt regler om forholdet mellom militær og sivil myndighet på krigsskueplassen.

Lovene om forbod mot samkvem med personar som har tilhald på fiendeområde o.a. og om fiendegods

Lovene om forbod mot samkvem med personar som har tilhald på fiendeområde o.a. og om fiendegods gav varige bestemmelser på områder der man tidligere bare hadde regler som særskilt tok sikte på forholdene i Norge under andre verdenskrig (1940–1945).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg