Elverumsfullmakten var et vedtak som ga regjeringen fullmakt til å ta avgjørelser på Stortingets vegne under andre verdenskrig, fordi Stortinget ikke kunne samles på grunn av krigen. Elverumsfullmakten ble gitt på et stortingsmøte på Folkehøgskolen på Elverum om kvelden 9. april 1940, og ga regjeringen adgang til å treffe de tiltakene som var nødvendige inntil Stortinget igjen kunne tre sammen.
Faktaboks
- Også kjent som
-
Elverumsfullmakta
Forslaget om fullmakten kom fra stortingspresident Carl Joachim Hambro, og lød som følger: «Stortinget bemyndiger Regjeringen til, inntil det tidspunkt kommer da Regjeringen og Stortingets Presidentskap etter konferanse innkaller Stortinget til neste ordinære møte, å ivareta rikets interesser og treffe de avgjørelser og beføyelser på Stortingets og Regjeringens vegne, som må anses for påkrevd av hensyn til landets sikkerhet og fremtid.»
Det ble ikke foretatt noen formell votering av forslaget, og selv om det inntraff en kortere replikkveksling vedrørende fullmaktens hjemmel i Grunnloven, var det ingen representanter som ytret seg mot forslaget. Elverumsfullmakten ga grunnlag for regjeringens lovgivning i krigsårene, og det var en betydelig fordel for regjeringen å kunne bygge på fullmakt fra nasjonalforsamlingen. Under krigen oppholdt den norske regjeringen seg i eksil i London.
Kommentarer (2)
skrev Sverre Olav Lundal
svarte Marte Ericsson Ryste
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.