vannforurensning

Vannforurensning fra punktkilder forårsakes i første rekke av kloakkutslipp fra husholdning og industri. Direkte utslipp som lekkende avløpsledninger eller dårlig renset avløpsvann kan være kildene til slik forurensning. Kloakkvann fra boliger inneholder organisk stoff, tarmbakterier og fosfor som kan føre til betydelig forurensning. Dette kan føre til oppblomstring av organismer som er tilpasset næringsinnholdet i forurensningen, og til dårligere vannkvalitet. Kloakkvann kan også føre med seg sykdomsfremkallende bakterier.

Utslipp fra industri som for eksempel celluloseindustri, kjemisk industri og sildoljeindustri medfører også kraftig vannforurensning. I tillegg kan tungmetaller, olje og spesielle mikroforurensninger være et problem.

Vannforurensning fra mer diffuse kilder forekommer fra landbruk både gjennom avrenning fra markområder og direkte utslipp av silosaft, og fra gjødselkjellere. Undersøkelser har også vist at overflateforurensning fra gater, veier og plasser som spyles ut i vannforekomstene under regnvær, kan gi en betydelig vannforurensning. De forurensede stoffene kan da kommer fra veistøv, veisalting (vinterstid) eller overløp fra kloakksystem forbundet med flom og intensivt regn.

Uforutsette utslipp til eller i vannforekomster kan oppstå som følge av uhell eller ulykker. Eksempler er havari med skip, eksplosjoner på oljeplattformer, nedgravd tank som sprekker eller tankbiler som velter (med avrenning til drikkevann eller lignende).

I Norge er det Kystverket som har hovedansvaret for den nasjonale beredskap mot større tilfeller av akutt forurensning. Kystverket fører tilsyn med private og kommunale beredskap og aksjoner mot akutt forurensning, selv langt fra kysten.

Vannforurensningskildene kan også være fjerntliggende, fordi regnvann opptar gasser, støv, salter, mikroorganismer og radioaktive stoffer i atmosfæren, som del av vannets kretsløp. Kunstig forurensning i atmosfæren er for eksempel avgasser fra kjemisk industri, forbrenningsgasser fra industri og kraftproduksjon (sur nedbør), nitrogenforurensninger (overgjødning), tungmetaller (for eksempel kvikksølv) og radioaktive partikler som stammer fra prøvesprengninger av kjernevåpen og ulykker ved kjernekraftverk. Økt mengde karbondioksid (CO₂) i atmosfæren fører også til havforsuring.

Naturlige geologiske og meteorologiske forhold som vulkanutbrudd, geokjemiske bakgrunnsnivåer (grunnvannskjemi) og salter fra sjøvann som piskes opp under storm, kan også påvirke den kjemiske sammensetningen av vannet. Dette regnes ikke som forurensing.