Finansavtaleloven er en norsk lov som regulerer finansielle tjenester mellom forbrukere og profesjonelle tjenesteytere. Finansielle tjenester omfatter alle banktjenester, kredittjenester og tjenester som gjelder investering og individuelle pensjoner. Loven gjelder ikke for finansielle avtaler der begge partene har samme rolle som tjenesteyter eller forbruker. Slike avtaler med likeverdige parter, reguleres blant annet av gjeldsbrevlova og alminnelige pengekravsrettslige regler.
Faktaboks
- Fullt navn
- lov om finansavtaler
- Kortnavn
- finansavtaleloven
- Trådt i kraft
- 01.01.2023, Kongen bestemmer
- Lovdata-ID
- NL/lov/2020-12-18-146
Formålet til loven er å styrke forbrukerrettigheter i finanssektoren og forebygge gjeldsopphopning. For å avdempe den økende gjeldsbelastningen i norske husholdninger oppstiller loven plikt for bankene om å avslå lån som ikke burde gis. Lovendringen innførte også rettigheter og plikter ved bruk av elektronisk signatur (BankID) for forbrukere og profesjonelle tjenesteytere.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.