Romerrett er rettssystemet som utviklet seg i antikkens Roma og Romerriket i republikkens og keiserdømmets tid, det vil si omtrent fra 400-tallet fvt. til 400-tallet evt. Den romerske retts utvikling faller historisk i to perioder: den eldste formbundne nasjonal-romerske byrett under republikken, og den formfrie, smidige og mer internasjonale rett, som i keisertiden oppstod blant annet gjennom vekselvirkningen mellom romersk og gresk kultur.
Den opprinnelige romerrett, jus civile, var forbeholdt romerske borgere og sto i motsetning til jus gentium ('folkenes rett'). Den sistnevnte gjaldt opprinnelig bare i forhold til fremmede (peregrini), men kom til å fortrenge jus civile etter som kretsen av romerske borgere ble utvidet og påvirkningen fra andre kulturformer (Hellas og Orienten) gjorde seg sterkere gjeldende.
Det er denne internasjonaliserte romerretten, utformet og kommentert av keisertidens store jurister, som ved å opptas i Justinians lovbok (Corpus juris civilis) har fått så stor betydning for rettsutviklingen og rettsforskningen like opp til våre dager, særlig på formuerettens område.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.