Sedvanerett er rettsregler som er dannet ved at sedvaner i lengre tid til stadighet har vært fulgt av de som blir berørt av sedvanen, og i tillegg har blitt ansett som selvstendige rettsregler. Sedvanerett er rettslig bindende i seg selv, ikke bare moment av betydning ved tolkning av lover eller andre rettsgrunnlag.

I forfatningsretten snakker vi om statspraksis når sedvanen tjener til å tolke Grunnloven. Et eksempel på det er Grunnloven § 96 om at ingen kan dømmes uten etter lov. Etter statspraksis tolkes denne grunnlovsbestemmelsen slik at ingen kan straffedømmes uten hjemmel i lov (eller provisorisk anordning). Tidligere spilte konstitusjonell sedvanerett en nokså betydelig rolle i statsforfatningsretten, men de fleste av disse uskrevne rettsdannelsene – som parlamentarismen og domstolenes prøvingsrett – er i de siste årene blitt løftet inn i Grunnloven, og er blitt inkorporert der.

Hva gjør sedvane til sedvanerett?

Hvilke betingelser som må foreligge for at en sedvane skal anerkjennes som sedvanerett, har vært gjenstand for stor meningsforskjell. I norsk rett har det vært en vanlig oppfatning at svaret må bero på en samlet vurdering uten at man kan stille opp faste og ufravikelige vilkår.

I alminnelighet vil det kreves at sedvanen er gammel og at den har vært utøvd som rett. Det vil være av betydning om sedvanen er fast (uten unntak), om den har vært utøvd til stadighet eller ofte, om den er rimelig og rettferdig og om den stemmer med eller strider mot lov. Dessuten spiller det en rolle om andre rettskildefaktorer peker i samme retning som sedvanen.

Særlige typer sedvanerett

Sedvanerett kan oppstå innenfor stedlig begrensede områder (lokal sedvanerett) eller innenfor bestemte grupper eller yrker (partikulær sedvanerett).

Sedvanerett kan noen ganger endre eller oppheve skreven lov, men normalt vil sedvanen ha en mindre vidtrekkende betydning. Den vil da fungere som moment ved tolkingen av loven, ikke som noen egen regel som slår ut loven.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Eckhoff, Torstein: Rettskildelære, 5. utgave, 2001, isbn 82-518-3988-2
  • Boe, Erik Magnus: Rettskildelære under debatt, 2. utgave, 2021 kapittel 9.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg