Ansvarsfraskrivelser er kontraktsvilkår som fritar, begrenser eller på annen måte reduserer det ansvaret rettsreglene pålegger en kontraktspart i tilfelle av kontraktsbrudd.

Ansvarsfraskrivelser inntas i kontraktsformularer og alminnelige forretnings- eller kontraktsvilkår for blant annet kjøp, transport, byggearbeider med mer.

Ansvarsfraskrivelser kan være av ulik art: Noen ansvarsfraskrivelsesklausuler forhindrer at det overhodet anses å foreligge et kontraktsbrudd i et tilfelle hvor et slikt ellers ville ha foreligget. Andre ansvarsfraskrivelsesklausuler forhindrer en kontraktspart fra å gjøre én eller flere kontraktsbruddsvirkninger (misligholdsbeføyelser) gjeldende hvis det først er fastslått at det foreligger et kontraktsbrudd.

Ansvarsfraskrivelser kan være generelle eller spesielle. En generell ansvarsfraskrivelsesklausul kan for eksempel lyde: «Jeg fraskriver meg ethvert ansvar for mangler ved leveringen av xxx etter denne kontrakten». En «som den er»-klausul anses normalt som en annen form for generell ansvarsfraskrivelsesklausul. En spesiell ansvarsfraskrivelsesklausul tar sikte på å holde den ene parten i kontraktsforholdet ansvarsfri for ett eller flere bestemt angitte forhold i kontrakten. En slik klausul kan for eksempel lyde: «Jeg fraskriver meg ansvaret for mangler ved motoren på den leverte maskinen.»

Det følger av avtalefrihetsprinsippet at kontraktsparter kan avtale ansvarsfraskrivelsesklausuler i kontrakten seg imellom. Partene kan imidlertid ikke avtale slike klausuler hvis det er i strid med preseptorisk (ufravikelig) lovgivning. Men selv på forbrukerområdet er det normalt tillatt å avtale ansvarsfrakrivelser. Et viktig unntak fra dette finner man i avhendingslova § 3-9 annet ledd, som fra 1. juli 2020 forbyr bruk av «som den er»-klausuler ved salg av eiendommer i forbrukerforhold.

Ansvarsfraskrivelsesklausuler virker oftest ensidig til fordel for den parten som krever at disse skal utgjøre del av kontrakten. Av denne grunn gjelder det særlige regler om vedtagelse og tolkning av ansvarsfraskrivelse. Skal en ansvarsfraskrivelsesklausul få anvendelse, må det være klart at begge partene mente at den skulle gjelde. Og er det uklart hvor langt ansvarsfraskrivelsen gjelder, vil det ofte gå ut over den parten som har fordel av klausulen.

Som nevnt vil en ansvarsfraskrivelse kunne settes til side dersom den strider mot preseptorisk lov. En ansvarsfraskrivelse er også ugyldig for så vidt det vil virke urimelig overfor den annen part eller stride mot god forretningsskikk å gjøre den gjeldende, jf. avtaleloven av 31. mai 1918 § 36.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg