Menerstatning er erstatning for varig redusert livskvalitet som følge av en skade. Erstatningen gjelder de ulemper som kan kalles ikke-økonomiske følger av en personskade. Menerstatning gis dels på generelt grunnlag etter reglene i skadeserstatningsloven, og dels ut fra spesielle regler ved yrkesskade.
menerstatning
Menerstatning etter skadeserstatningsloven
Etter lov om skadeserstatning av 13. juni 1969 § 3–2 er betingelsene for menerstatning at skadelidte har fått en varig og betydelig skade av medisinsk art. Erstatningen skal fastsettes under hensyn til menets medisinske art og størrelse og dets betydning for den personlige livsutfoldelse. Det er fastslått i rettspraksis at skaden må medføre minst 10-15 prosent medisinsk uførhet for å være så betydelig at den gir rett til menerstatning. Ved fastsettelse av størrelsen på menerstatning tar man i praksis utgangspunkt i tabellene for utmåling av menerstatning ved yrkesskade (se punkt 2 nedenfor). Men erstatningen settes så til 1/3 mer enn summene i de nevnte tabellene.
Dersom skadelidte er under 16 år når skaden inntreffer, brukes standardiserte satser som fremgår av skadeserstatningslovens § 3-2a.
Menerstatning ved yrkesskade
Menerstatning ved yrkesskade er en ytelse fra folketrygden som gir kompensasjon for ikke-økonomisk tap på grunn av varig og betydelig yrkesskade av medisinsk art. Reglene står i folketrygdlovens § 13–17 og i forskrift om menerstatning ved yrkesskade av 21. april 1997. Erstatningen utregnes på grunnlag av en tabell. Minste mulige erstatning, som gis ved 15 til 24 prosent medisinsk invaliditet, er 7 prosent av folketrygdens grunnbeløp per år.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.