ran

For ran straffes den som med forsett om vinning for seg selv eller andre bemektiger seg en gjenstand som tilhører en annen ved å øve vold mot en person eller ved hjelp av trusler som fremkaller alvorlig frykt for vold mot noens person. For ran straffes også den som ved slike midler tvinger noen til å foreta handling som volder tap eller fare for tap (straffeloven §§ 327 og 328). Bortføring av en person i utpressingsøyemed, «kidnapping», er derfor juridisk sett ran eller forsøk på det. I andre tilfeller kan ran ligge på grensen mot tyveri, for eksempel hvis man river en ting fra en annen uten ellers å tilføye ham noen overlast (veskenapping).

Straffen for ran er fengsel inntil seks år, mens grovt ran kan straffes med fengsel inntil 15 år. Har det grove ranet hatt som uaktsom følge død eller betydelig skade på kropp eller helse, kan fengsel inntil 21 år anvendes. Ved avgjørelsen av om ranet er grovt, skal det særlig legges vekt på om det er brukt grov vold, om det er truet med ladd skytevåpen eller annet særlig farlig redskap, om ranet er nøye planlagt, foretatt mot forsvarsløs person eller gjelder en betydelig verdi.

De strengeste ransdommer som er avsagt i Norge ble knyttet til ranet av Norsk Kontantservice (NOKAS-saken) i Stavanger i 2005. Ved dommer fra Høyesterett i 2007 (Rt-2007-1056) fikk deltagerne mellom 9 og 18 års fengesel for ulike roller i ranet, der en politimann ble skutt og drept under gjennomføringen.

• strafferett
• tyveri
• kidnapping