Uniform er en ensartet, lik bekledning for utføring av spesiell virksomhet, enten offentlig eller privat virksomhet, for eksempel militære, politi, ansatte i en butikk eller på offentlig transport.
uniform
Uniform. Norske militære uniformer fra fire århundrer. 1) Kavalerist ca. 1660. 2) Artillerist ca. 1690. 3) Skiløpersoldat 1774. 4) Infanterist ca. 1785. 5) Matros 1808. 6) Kystvernoffiser 1808. – Snittet i uniformene følger stort sett moten i sivile klær; de to siste har f.eks. tatt opp sansculottenes langbukser og napoleonshatten. – 7) Infanterist, modell 1845. 8) Artillerioffiser 1845. 9) Infanterist, modell 1855. 10) Jeger 1905. 11) Ingeniøroffiser, modell 1914. 12) Infanterist 1930. 13) Infanterioffiser 1940. – 7 og 8 har tydelig prøyssisk påvirkning, mens 9 er rent fransk i snittet. I feltuniformen fra 1930 er den britiske stålhjelmen fra den første verdenskrig kommet til. – Se også infanteri (tegninger).
Forsvarsmuseet.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Militære uniformer
Militære uniformer oppstod på 1600-tallet med opprettelsen av stående hærer. Da det var viktig å se forskjell på avdelingene, hadde uniformene tidligere ofte sterkt avstikkende farger. Under boerkrigen ble det utviklet feltuniformer som gav bedre beskyttelseslikhet med terrenget, som britisk kaki eller tysk feldgrau. Senere har utviklingen gått i retning av overtrekksplagg som feltbekledning med minst mulig distinksjoner og annet avstikkende utstyr. Uniformer av gamle tradisjonelle typer er gjerne bevart som gallauniformer.
I Norge
I Norge kan uniformen føres tilbake til slutten av 1600-tallet. Før den tid møtte soldatene frem i sine vanlige klær, men nå fikk av praktiske grunner hvert regiment sin kjenningsfarge, noe som holdt seg frem til 1814, delvis til 1914. Uniformene var omtrent like for offiserer og menige, graden fremgikk av skjerf, ringkrager, stakevåpen og annet. I 1711 ble røde uniformer innført for Hæren. Selv om enkelte spesialavdelinger, gjerne av kamuflasjehensyn, ble utstyrt med andre farger, var rødt hovedfargen inntil 1814. Hodeplagget var en trekantet hatt, og uniformssnittet fulgte den sivile moten. Under lange fredsperioder ble det mest tatt parademessige hensyn.
Etter ny hærordning i 1788 begynte man å ta mer praktiske hensyn, blant annet kortet man av på de lange skjøtene, og hatten ble 1808 avløst av de høye sjakoene. I 1814 besluttet kong Christian Frederik, langt forut for sin tid, en ny uniform for Hæren i taktisk gråfarge, men etter unionen med Sverige ble av politiske grunner blått innført som hovedfarge, slik det fremdeles er i den norske gallauniformen. I 1845 kom den første prøyssisk inspirerte enhetsuniform med hjelm, og i 1855 skiftet man over til franskpreget sjako. Først i 1860-årene fikk Norge den kepien som med få forandringer var i bruk til andre verdenskrig, bortsett fra perioden 1888–1894 med en tyskinspirert uniform med tilhørende pikkelhjelm. Forsøk omkring 1900 resulterte i den grågrønne uniformen som var i bruk til andre verdenskrig. Under krigen fra 1940 til 1945 ble norske soldater utstyrt med britiske og svenske uniformer. Etter krigen ble den britiske battledressen tatt i bruk. I 1950-årene kom en egen feltuniform etter amerikansk modell, men man beholdt battledressens snitt i permisjonsuniformen.
De første bestemmelsene for Den kongelige marine er fra 1722 og påbød røde uniformer. Sjøkadettene hadde fått grå mundering da akademiet i København ble opprettet. I 1755 innførte man den blå uniformsfargen som er i bruk i de fleste mariner. De utskrevne sjøvernpliktige fikk uniform først omkring midten av 1800-tallet. Grunnfargen for flyvåpenuniformen er vanligvis blågrå.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.