Logo
Warszawapaktens logo. Øverst i sirkelen står det «sojuz mira i sotsializma» («forening [av] fred og sosialisme»). I midten medlemslandenes flagg: Bulgaria, Ungarn, Øst-Tyskland, Polen, Romania, Sovjetunionen og Tsjekkoslovakia (Albania meldte seg ut i 1968). Nederst står det «Varsjavskij dogovor» («Warszawa-avtalen»).
Av .
Warszawa-pakten
Europakart med Warszawapakt-landene markert i rødt.
Av .
Lisens: CC BY 3.0
Warszawapaktlandenes innmarsj i Tsjekkoslovakia
Warszawapakten ble blant annet brukt for å slå ned Prahavåren. Sovjetiske tankser i Prahas gater under Warszawapaktlandenes innmarsj i Tsjekkoslovakia høsten 1968.

Warszawapakten var en forsvarsallianse mellom Sovjetunionen og landene i østblokken under den kalde krigen. Alliansen ble inngått 14. mai 1955 mellom Albania, Bulgaria, Polen, Romania, Sovjetunionen, Tsjekkoslovakia, Ungarn og Øst-Tyskland. Opprettelsen var begrunnet som et mottiltak etter at Vest-Tyskland hadde fått full suverenitet og sluttet seg til NATO 5. mai samme år.

Faktaboks

Uttale
-ʃˈa-
Også kjent som

Warszawatraktaten

offisielt Traktaten for vennskap, samarbeid og gjensidig assistanse

engelsk Warsaw Pact

russisk Varsjavskij dogovor, Varsjavskij pakt

Selv om Warszawapakten offisielt var en forsvarsallianse, ble den i praksis et viktig verktøy i sovjetisk utenriks- og sikkerhetspolitikk. Pakten var et redskap for Sovjetunionen til å holde kontroll over landene i Øst-Europa som var definert som innenfor den sovjetiske sikkerhetssonen (østblokken). Eksempler på dette er da Sovjetunionen invaderte Ungarn da sistnevnte ville trekke seg ut av Warszawapakten i 1956, eller da Warszawapakt-landene invaderte Tsjekkoslovakia i 1968 (Prahavåren). I tillegg til kontrollen over Øst-Europa gav Warszawapakten Sovjetunionen innflytelse og prestisje på den internasjonale arenaen.

Warszawapakten ble formelt oppløst 1. juli 1991.

Bakgrunn

Presidentpalasset i Warszawa
Presidentpalasset i Warszawa, Polen. Det var her Warszawapakten ble inngått og underskrevet i mai 1955, derav navnet Warszawapakten. Alliansens administrasjon ble imidlertid liggende i Moskva, og det var herfra den ble kontrollert. Warszawapakten var ikke bare en forsvarsallianse mot vesten (NATO), men også en måte for Sovjetunionen å beholde kontrollen over de østeuropeiske landene på.

Etter andre andre verdenskrig hadde det utviklet seg en politisk konflikt mellom Sovjetunionen og USA, kalt den kalde krigen. De to landene okkuperte hver sine deler av Tyskland, som hadde tapt andre verdenskrig. I 1949 ble Tyskland delt i Vest-Tyskland og Øst-Tyskland (DDR), der Vest-Tyskland ble tilsluttet vestblokken og Øst-Tyskland østblokken. Samme år inngikk USA og flere av de andre vestlige landene forsvarsalliansen NATO.

Ny sovjetisk politikk etter Stalin

Josef Stalin hadde strammet grepet kraftig og undertrykkende både innen Sovjetunionen og landene han kontrollerte i Øst-Europa etter andre verdenskrig. Det er klare indikasjoner at han planla ytterligere innstramninger og muligens fornyelse av den store terroren fra slutten 1930-tallet før han døde i 1953. Stalins etterfølgere praktiserte i utgangspunktet et kollektivt lederskap, hvor Nikita Khrusjtsjov etter hvert tok over som den udiskutable lederen.

Det var stort sett enighet i det nye kollektive lederskapet at Stalins skarpt undertrykkende politikk hadde virket mot sin hensikt, og hvis den fortsatte, kunne den på sikt true kommunistpartiets maktmonopol. Blant annet hadde antall fanger i det sovjetiske arbeidsleirsystemet (Gulag) på ca. to millioner aldri vært høyere. De nye lederne begynte etter hvert å frigi mange av fangene, noe som ble starten på det såkalte tøværet i Sovjetunionen.

Utenrikspolitisk la det nye lederskapet fram doktrinen om fredelig sameksistens og fredelig kappestrid mellom øst og vest. På tross av endringen av retorikken og politikken, vurderte fortsatt de sovjetiske lederne det internasjonale systemet til være dominert av vestlige kapitalister og grunnleggende fiendtlig mot Sovjetunionen. Ledernes grunnholdning var at de fortsatt var i en intens konkurranse med vesten til et av systemene hadde vunnet.

Khrusjtsjov skjønte fort at Sovjetunionens brutale økonomiske utbytting og undertrykkelse av landene i østblokken (Sovjetunionen kjøpte for eksempel polsk kull til en tiendedel av prisen på verdensmarkedet) måtte endres. Khrusjtsjov gjenopprettet derfor forbindelsen med Jugoslavia, en forbindelse som hadde blitt brutt da Stalin hadde forsøkt å drepe lederen av landet, Tito, fordi denne ikke ville underordne seg Sovjetunionen. Videre fikk Khrusjtsjov undertegnet en fredsavtale med Østerrike (som hadde vært okkupert på samme vis som Tyskland) i 1955, som førte til at sovjetiske tropper ble trukket ut av landet.

Virkning av Warszawapakten

På tross av sin endrede politikk klarte likevel ikke Khrusjtsjov å forhindre at Vest-Tyskland ble selvstendig i 1955 og sluttet seg til NATO. Selv om frykten i Sovjetunionen for en ny tysk militarisme var reell, er det grunn til å spørre om hvorfor Sovjetunionen så behovet for et motstykke til NATO hele seks år etter at denne alliansen ble formet. Svaret ligger i den endrede sovjetiske poltikken både innenrikspolitisk og utenrikspolitisk etter Stalins død i 1953.

Warszawapakten var en forsvarsallianse mot en potensiell vestlig aggresjon, men fra Sovjetunionens side var pakten mer enn dette. Paktens sekretariat var i Moskva, og pakten var dermed kontrollert av Sovjetunionen. Paktens bakgrunn må også sees i lys av det nye lederskapet i Sovjetunionen, den nye politikken med tøværet, og forsøk på å modernisere sovjetisk politikk overfor landene i Øst-Europa. Det hadde vært få lokale kommunister i Øst-Europa før andre verdenskrig. Relativt mange av Øst-Europas kommunister, ofte forfulgt i hjemlandet, var i eksil i Sovjetunionen, hvor mange ble offer for Stalins utrenskninger (den store terroren). De som overlevde Stalins terror, returnerte som ledere i hjemlandene, hvor de hadde liten oppslutning og var avhengige av sovjetisk støtte for å holde på makten.

Warszawapakten ble derfor et instrument for Sovjetunionen til å sikre kontroll over Øst-Europa, samtidig som den mest åpenbare utnyttingen av området ble tonet noe ned, og det fysiske nærværet av sovjetiske tropper kunne reduseres til en viss grad. Likevel skapte Warszawapakten, sammen med den sovjetiske tøværspolitikken, håp mer frihet i Øst-Europa. Polakker og ungarere skulle snart få erfare tøværspolitikkens begrensninger og Warszawapaktens undertrykkende kapasitet. I praksis ble Warszawapakten et synonym for og et instrument til Sovjetunionens kontroll med Øst-Europa. Warszawapaktens formål sett fra Khrusjtsjovs side var for å bevare Sovjetunionens sikkerhet både politisk og ideologisk; ved å fortsette å ha militær kontroll over regionen selv etter at den direkte politiske kontrollen hadde minsket.

Polen og Ungarn 1956

Ungarn 1956
Opprørere mot det sovjetiske styret med det ungarske flagget på toppen av en sovjetisk tanks. 2. november 1956.
Av /NTB Scanpix.

Mens Khrusjtsjov og den nye sovjetiske lederskapet trodde de kunne reformere seg til å fortsatt hegemoni i Øst-Europa, følelsen var langt fra gjensidig i de okkuperte landene. Opptøyer i både Polen og Ungarn i 1956 beviste snart det motsatte. I begge land ble Moskva-tro kommunister avsatt, og erstattet med mer reformvillige lokale kommunister.

I Polen ble Wladyslaw Gomulka innsatt, mens Imre Nagy tok over i Ungarn. Mens Gomulka innførte reformer, holdt han fast på kommunistpartiets maktmonopol og, sist, men ikke minst lovet han Khrusjtsjov at Polen ville forbli i Warszawapakten. På tross av dette klarte Gomulka bare på nippet å forhindre en sovjetisk invasjon av Polen. Imre Nagy utlyste frie valg og trakk Ungarn ut av Warszawapakten, og dermed utfordret han grunnsteinene i sovjetisk Øst-Europa-politikk. Resultatet ble som forventet, Sovjetunionen invaderte Ungarn og slo opprøret ned på den mest brutale måten.

Warszawapakten var dermed blitt et effektivt instrument for å opprettholde sovjetisk kontroll i Øst-Europa. Moskva ville i ettertid tolerere en viss grad av indre reformer og liberalisering i regionen, så lenge landenes maktmonopol i form av det lokale kommunistpartiet forble uendret, og medlemskapet i Warszawa pakten ble opprettholdt.

På sikt, paradoksalt nok, førte dette likevel til en viss liberalisering av Øst-Europa. I forhold til Stalins politikk var nå den sovjetiske kontrollen over Øst-Europa svekket og avhengig av samarbeidet med lokale eliter, som bare utførte Moskvas vilje så lenge de fryktet sovjetiske represalier. En enda viktigere konsekvens på lengre sikt, var at i det store og hele forsvant den grove sovjetiske utnyttelsen av Øst-Europa. I stedet begynte Sovjetunionen å subsidiere landene i Øst-Europa for å unngå ytterligere politisk uro, slik at landet med den svakeste økonomien, Sovjetunionen, betalte for de sterkere og mer velutviklede økonomiene i Øst-Europa.

Cubakrisen 1962, Tsjekkoslovakia 1968 og Polen 1981

Tsjekkoslovakia, 21. aug.1968

I 1968 forsøkte kommunistpartiet å gjennomføre en reformpolitikk, ofte omtalt som «Praha-våren» eller «sosialisme med et menneskelig ansikt». Denne politikken ble sterkt mislikt i Kreml i Sovjetunionen. 21. august ble panserstyrker fra Warszawapakt-landene sendt inn og reformforsøkene effektivt stoppet. Bildet er fra innmarsjen i Praha.

Av /NTB Scanpix ※.
Møte i Warszawapakten 1987
Møte mellom de syv landene i Warszawapakten i mai 1987. Fra venstre: Gustáv Husák, Tsjekkoslovakia; Todor Zhivkov, Bulgaria; Erich Honecker, Øst-Tyskland; Mikhail Gorbatsjov, Sovjetunionen; Nicolae Ceaușescu, Romania; Wojciech Jaruzelski, Polen og János Kádár, Ungarn.
Av /Das Bundesarchiv.
Lisens: CC BY SA 3.0

Etter krisene i Ungarn og Polen var fortsatt Warszawapakten et nyttig redskap for sovjetiske ledere. Som et mottrekk mot USAs president John F. Kennedys blokade av skipstrafikken til Cuba under Cubakrisen i 1962 ble Warszawapakt-landene satt i full militær beredskap, inkludert atomvåpen i Sovjetunionen.

Undertrykkelsen av Polen og Ungarn i 1956 hadde skaffet Sovjetunionen et pusterom med tanke på uro i Øst-Europa. Under den såkalte Prahavåren i 1968 eksperimenterte lederskapet i det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet med politisk liberalisering, også til den grad å tillate et flerpartisystem og derved gi opp kommunistpartiets maktmonopol. Dette var selvsagt en rød linje som lederne i Moskva ikke kunne tillate ble krysset. Warszawapakt-landene, dirigert av Sovjetunionen, med mer eller mindre symbolske bidrag fra de andre medlemmene i pakten (minus Romania) invaderte derfor Tsjekkoslovakia 21. august 1968. Invasjonen var vellykket i den forstand at det knuste reformene i Tsjekkoslovakia og bidro til fortsatt sovjetisk kontroll, men økonomisk var den kostbar for Sovjetunionen, som måtte pumpe stadig større summer inn i landene i Øst-Europa som «bestikkelser» for å forhindre mer politisk uro.

Sovjetunionen mobiliserte også styrker mot Polen i 1981, for å forhindre de gryende politiske reformene i landet. Etter det mistet Warszawapakten mer og mer betydning, særlig fordi Sovjetunionen ikke lenger var i stand til å modernisere Warszawapakt-landenes styrker militært.

Avvikling

Allerede før Mikhail Gorbatsjov ble sovjetisk leder i 1985, var derfor Warszawapaktens betydning svekket. Han omdefinerte sovjetiske sikkerhetsbehov til ikke lenger å ha kontroll over Øst-Europa. Det var også et økonomisk element i Gorbatsjovs nye politikk, siden store subsidier gikk fra Sovjetunionen til Øst-Europa, penger den nye sovjetiske lederen trengte for å gjennomføre de reformene han ønsket innenrikspolitisk (glasnost og perestrojka). Når den sovjetiske støtten ble trukket tilbake, kollapset både regimene i Øst-Europa og Warszawapakten raskt. I ettertid ble det lagt planer for en løsere allianse, men da flertallet av de tidligere østblokklandene søkte tilnærming vestover, ble Warszawapakten offisielt oppløst 1. juli 1991.

På tross av at Warszawapakten er relativt lite omtalt i faglitteraturen, er det ingen tvil om at den var et viktig og betydelig verktøy i Sovjetunionens sikkerhets- og utenrikspolitikk. Ikke bare for å holde kontrollen over Øst-Europa, men også i storpolitikken som under Cubakrisen i 1962.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg