STANAVFORLANT

STANAVFORLANT, eller Standing Naval Force Atlantic, var en stående flernasjonal marinestyrke som ble vedtatt opprettet av Nato i 1967 som en «signalstyrke» i likhet med Natos «brannkorps» AMF. Styrken, som besto av seks til åtte fregatter, og gjerne en flåtetanker, fra Nato-medlemsland med kyst mot Atlanterhavet, og hadde i seg selv liten stridsverdi, men var en demonstrasjon av solidaritet Nato-landene imellom og av Nato-marinenes evne til effektivt å operere sammen. På 2000-tallet kunne styrken også omfatte én eller et par undervannsbåter. I 2005 skiftet STANAVFORLANT navn til Standing NATO Maritime Group One, SNMG 1.

STANAVFORLANT sto under operativ kommando av sjefen for Natos Atlanterhavskommando, SACLANT, mens operativ kontroll ble delegert til den Nato-kommandoen i hvis ansvarsområde styrken til enhver tid befant seg. Etter at ACLANT ble nedlagt i 2003 har styrken stått under kommando og kontroll av SACEUR gjennom hans maritime hovedkvarter i Northwood i England.

Under den kalde krigen opererte styrken vanligvis halve året i nordamerikanske farvann og halve året i Europa. Rundt fire uker opererte styrken i norske farvann, der den deltok i nasjonale og allierte øvelser. I de periodene hvor styrken oppholdt seg i Europa deltok den norske marinen som regel med en fregatt. Etter terrorangrepet på USA 11. september 2001, ble styrken satt inn i Artikkel 5-operasjonen Active Endevour i Middelhavet, som ledd i kampen mot terror, hvor også norske fregatter og undervannsbåter deltok.