Fotografi

Nye gardister marsjerer inn på Petersplassen i Vatikanet 6. mai 2006 for å sverge troskap til pave Benedikt 16. Gallauniformen i rødt, gult og blått (Medici-familiens heraldiske farger) ble designet på begynnelsen av 1900-tallet.

Av /NTB Scanpix ※.
Sveitsergarde
Sveitsergarde med sine spektakulære uniformer som vokter Paven og Vatikanpalasset.
Sveitsergarde
Lisens: CC BY NC SA 3.0

En sveitsergarde er en garde eller livvakt som består av sveitsiske leiesoldater.

Den eneste sveitsergarden som fortsatt eksisterer, er den som vokter Paven og Vatikanpalasset i Vatikanstaten. Den ble grunnlagt av pave Julius 2. i 1506 og heter på italiensk Guardia Svizzera Pontifica. Den består i dag av drøyt hundre soldater. For å kunne bli medlem av denne sveitsergarden stilles det en rekke krav, blant annet at soldatene må være ugifte, mannlige sveitsiske statsborgere mellom 19 og 30 år, og at de må være praktiserende katolikker.

Sveitsergarden har flere uniformer, blant dem den spektakulære gallauniformen i rødt, gult og blått. Det har tidligere vært hevdet at noen av uniformene skal ha blitt designet av Michelangelo på begynnelsen av 1500-tallet, men man regner i dag med at dette ikke stemmer. Gallaunifomen som sveitsergarden bruker nå, ble designet på begynnelsen av 1900-tallet, inspirert av uniformer fra renessansen.

Historie

Sveitsernes tapperhet i kampene mot de omliggende land gav dem stort ry i middelalderen, og mange europeiske fyrster søkte å få sveitsiske leietropper i sin tjeneste, særlig på 1400- og 1500-tallet. I 1553 sluttet kong Henrik 2. av Frankrike en overenskomst med noen av kantonene om leietjeneste for sveitsiske soldater i Frankrike.

Sveitsergarder fantes også i Spania, Holland, Sicilia og Kirkestaten. Sveitsergarden i Frankrike ble oppløst i 1830, og i 1848 forbød de sveitsiske kantonene soldattjeneste i fremmed land.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev Glenn Lorentzen

I Dietrich Schwantitz' bok "Dannelse" skriver han om dette:"Sveitserne kjempet nemlig på en usportslig måte. De holdt seg rett og slett ikke til den ridderlige krigssportens regler - iført rustning og fra hesteryggen; noen annen måte ansto seg ikke en aristokrat. Men sveitserne var bønder. De gikk til fots og dyttet de brynjekledde ridderne ned fra hestene med fem meter lange hakelanser som de kalte hellebarder. Når ridderne lå hjelpeløse som biller på ryggen i rustningene sine, ga de dem nådestøtet. Ettersom aristokrater er praktisk talt ute av stand til å lære, bortsett fra i England, fikk sveitserne ord på seg for å være uovervinnelige. (...) I stedet omga Europas fyrster seg med sveitsergardister - en vane paven har beholdt til denne dag."Schwanitz har en litt mer levevende måte å fortelle om sveitsergardenes historie på etter min mening.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg