Kystvakten
Kystvakthelikopteret NH90 øver på KV Senja, utenfor Harstad.
Av /Forsvaret.

Kystvakten er en del av Sjøforsvaret og dermed også en del av det militære forsvaret av Norge. Kystvakten ble opprettet i 1977 som en utvidelse av Det sjømilitære fiskerioppsyn. Den viktigste oppgaven er fremdeles overvåking av fiske, som legger beslag på rundt 70 prosent av Kystvaktens ressurser.

Kystvakten utfører sine oppgaver i fredstid i henhold til lov om Kystvakten som trådte i kraft i 1999. Disse oppgavene er suverenitetshevdelse, fiskeri- og fangstoppsyn, ressurskontroll, tolloppsyn, og miljøoppsyn. Kystvakten skal delta i og utføre søk og redningsaksjoner til sjøs. Kystvakten kan føre kontroll i forbindelse med vitenskapelige undersøkelser, rapportere og uskadeliggjøre drivende gjenstander, yte bistand til politiet og andre statsetater, og utføre anløpskontroll i territorialfarvannet. Fra 1. januar 2020 fikk Kystvakten ansvaret for den statlige slepebåtberedskapen langs kysten, og fikk til det formålet tilført to nye fartøyer (K/V Jarl og K/V Bison).

Kystvakten har også deltatt i forskningsekspedisjoner til Arktis og Antarktis og leverer forsyninger til utestasjoner. Kystvakten skal i fredstid også øves i sine oppgaver i krig. Et KV-fartøy (K/V Andenæs) deltok i 1990–1991 i Operation Desert Shield i den første Golfkrigen.

Historie

Fiskerioppsynstjenesten som ble etablert i 1907, hadde tre hovedoppgaver:

  • Grenseoppsyn – kontroll med at utenlandske fartøy respekterte nasjonale grenser og regler
  • Hjelpetjeneste – assistere fartøy som var i nød eller trengte annen hjelp
  • Bruksvakthold – vakthold over utestående fiskebruk

Etter andre verdenskrig ble fiskerioppsynstjenesten lagt til Sjøforsvaret, og frem til 1961 ble mye av oppsynet utført av ordinære marinefartøy og innleide fiskebåter. Fra denne tiden stammer praksisen med å leie inn private kystvaktfartøy til statlige oppgaver.

I 1961 utvidet Norge fiskerisonen til 12 nautiske mil, og fiskerioppsynstjenesten ble omorganisert og utskilt med egen sjef, personell og fartøyer under navnet Det sjømilitære fiskerioppsyn.

På 1970-tallet økte den internasjonale oppmerksomheten mot fiskeriressursene og med det kravene til fiskerioppsynet. I 1974 ble Stoltenberg-utvalget nedsatt. Utvalgets innstilling ble starten på opprettelsen av Kystvakten 1. april 1977. Norges økonomiske sone på 200 nautiske mil ble etablert på samme tid.

Kystvakten opprettes

Den 6. april 1978 vedtok Stortinget at Kystvakten skulle styrkes med helikopterbærende fartøy, nye helikoptre, tilførsel av overvåkningsfly og ny kystvaktbase i nord med etablering på Sortland. I perioden 1981–1982 var tre store helikopterbærende fartøy i Nordkapp-klassen, seks helikoptre av typen Lynx MK86, samt to Lockheed P-3 Orion maritimt patruljefly fra 333 Skvadronen på plass.

I 1996 ble Indre kystvakt (IKV) opprettet. Kystvakten fikk da ansvaret for å utføre ulike kontroll- og tilsynsoppgaver i samarbeid med de etatene som har ansvar for kystsonen.

I 1997 ble Lov om Kystvakten (Kystvaktloven) vedtatt med virkning fra 5. november 1999. Kystvakten fikk i den forbindelse kontrollmyndighet med over 25 lover.

Kystvakten var ved oppstart organisert som et kystvaktinspektorat i Sjøforsvaret, med én kystvaktinspektør som sjef. Tjenesten ble delt i to regionale avdelinger. Kystvaktskvadron Sør (KV SØR) og Kystvaktskvadron Nord (KV NORD), med et skille ved Rørvik (65 08,5 N).

KV SØR var opprinnelig lokalisert på Sjøforsvarets Hovedbase Haakonsvern (SHH), mens KV NORD ble opprettet på Sortland (SKYS) i Vesterålen.

1. januar 2012 ble Kystvakten omorganisert, noe som førte til at KV SØR og KV NORD ble lagt ned. Kystvaktens ledelse – med Sjef Kystvakten (SJ KV) og stab, fikk med dette sitt hovedkvarter på Sjøforsvarets kystvaktstasjon Sortland (SKYS).

Organisering

Kystvakten er organisert i en ytre og en indre kystvakt.

Ytre kystvakt

Ytre kystvakt er betegnelse på den opprinnelige kystvakten som ble opprettet i 1977. Ytre kystvakt har primært ansvar i havet inn til grunnlinjen, og er primær myndighetsutøver i havområdene underlagt norsk jurisdiksjon: Norsk territorialfarvann, norsk økonomisk sone, fiskerisonen ved Jan Mayen og vernesonen rundt Svalbard.

Indre kystvakt

Indre kystvakt ble etablert i 1996 som et stående indre kystoppsyn med patruljerende fartøyer som en utvidelse av Kystvakten. Indre kystvakt har primært ansvar i norsk territorialfarvann, fra kysten og ut til tolv nautiske mil. Indre kystvakt utfører oppdrag for alle etater som har oppgaver i de kystnære områder. Den er utøvende myndighet og kontrollerer overholdelsen av bestemmelsene i eller i medhold av en rekke særlover, hvor andre etater eller myndigheter er tillagt ansvaret som primærmyndighet.

Fartøyene i indre kystvakt opererer i sju faste geografiske soner langs kysten:

Regulering og ledelse

Kystvaktens operasjoner ledes av sjefen for Kystvakten fra hans hovedkvarter på Sortland. Som del av Sjøforsvaret er han underlagt sjefen for Sjøforsvaret, som igjen er underlagt operativ kommandomyndighet fra sjefen for Forsvarets operative hovedkvarter (FOH) på Reitan utenfor Bodø.

Overvåking av fiske i havområdene underlagt norsk fiskerijurisdiksjon og kontroll med fiskeriressursene er Fiskeridirektoratets ansvar. Kystvaktens virksomhet på dette området er basert på Nasjonal Strategisk Risikovurdering (NSRV), som angir hvilke områder det skal fokuseres på inneværende år. Sjefen for Kystvakten mottar sine retningslinjer og prioriteringer for fiskerioppsynet direkte fra Fiskeridirektoratet.

Kystvaktens offiserer har politimyndighet og inspeksjonsrett under håndhevelse av fiskerilover i havområder under norsk jurisdiksjon.

Fartøy, fly og helikoptre

NH90
Kystvaktens NH90 på Bardufoss.

Kystvaktskipet Svalbard var ferdig i 2001 og har hjemmebase på Sortland i Vesterålen. Det er spesialbygd for isfarvann og skal kunne operere i is på én meters tykkelse. Vinterstid er Barentshavet KV Svalbards primære operasjonsområde. Over dekket svever enhetshelikopteret NH 90.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Kystvakten disponerer 17 fartøyer, tolv til ytre kystvakt, hvorav fire kan bære helikopter, og fem til indre kystvakt.

Ytre kystvakt hadde før 2023 tre fartøyer av Nordkapp-klassen: K/V Nordkapp (1981), K/V Senja (1981) og K/V Andenes (1982). De er på 3240 tonn, har en toppfart på 23 knop, og en rekkevidde på 7500 nautiske mil med 15 knop; de er utrustet for å operere helikopter, og er bestykket med én 57 millimeter og fire 20 millimeter kanoner. Tre nye, havgående og isforsterkede fartøyer i Jan Mayen-klassen erstattet Nordkapp-klassen i 2023.

K/V Svalbard (2001) er Kystvaktens største fartøy på 6500 tonn og en toppfart på 18 knop. Det har betydelig isbryterkapasitet, har hangar for to helikoptre og er bestykket med en 57 millimeter kanon.

Ytre kystvakt har også tre fartøyer av Barentshav-klassen: K/V Barentshav (2008); K/V Sortland (2008) og K/V Bergen (2008). De er på 4000 tonn, har en toppfart på 20 knop, og er bestykket med en 40 millimeter kanon.

K/V Bison (2014) og K/V Jarl (2015) på 4250 tonn ivaretar Kystvaktens slepebåtberedskap, men utfører regulær kystvakttjeneste som del av ytre kystvakt mellom slepeoppdragene.

De helikopterbærende kystvaktfartøyene er satt opp med helikopteret NH90, tilhørende 337 skvadron på Bardufoss. Innfasingen av disse er forsinket, og har redusert den operative evnen. I tillegg leier Kystvakten inn sivile fly til havovervåking, og får fra tid til annen støtte fra Luftforsvarets maritime overvåkingsfly.

Indre Kystvakt har fem fartøyer av Nornen-klassen: K/V Nornen (2006); K/V Farm (2007); K/V Heimdal (2007); K/V Njord (2007) og K/V Tor (2007). De er på 761 tonn, har en toppfart på 16 knop og er bestykket med en 12,7 millimeter mitraljøse. Fartøyene i Nornen-klassen er også utrustet med en elleve meter lang overbygget utrykningsbåt med en toppfart på 44 knop.

Fartøyene i indre kystvakt er fordelt på de sju sonene slik: K/V Nornen i sone 1; K/V Tor i sone 2; K/V Njord i sone 3; K/V Heimdal i sone 4 og 5; K/V Farm i sone 6 og 7.

Fartøyene tilhørende indre kystvakt er oppsatt med overvåkingsdroner.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg