Torpedonett er et nett av ståltrådringer til beskyttelse mot angrep med torpedoer. Nettene ble både anvendt til beskyttelse av overflatefartøyer, først og fremst store og verdifulle krigsskip som slagskip og tunge kryssere, og for å sperre innløp til havneanlegg og ankerplasser, både mot torpedoer og undervannsbåter.

Faktaboks

Uttale
torpˈedonett

Torpedonett på større overflatefartøyer var festet til et antall bommer som kunne svinges ut når fartøyet hadde ankret opp, slik at nettet ble strukket ut i en avstand fra skutesiden tilsvarende bommens lengde. Når en torpedo traff nettet og eksploderte ville det dermed skje i tilstrekkelig avstand fra skutesiden til at fartøyet ikke ble alvorlig skadd.

Historikk

Torpedonettet var en reaksjon på på oppfinnelsen av Whitehead-torpedoen i 1873, og utviklingen av små hurtiggående torpedobåter, og etter hvert også av undervannsbåter med torpedoer, som begge utgjorde en trussel mot store og verdifulle krigsfartøyer som slagskip og tunge kryssere, det var vanskelig å beskytte seg mot.

Anvendelsen av torpedonett førte først til at torpedoene ble utrustet med nettkuttere i nesen. Og etter hvert ble det utviklet torpedoer med så høy hastighet at torpedonettet ikke lenger ga noen fullgod beskyttelse. Dette ble blant annet demonstrert i 1915, under første verdenskrig, i slaget om Gallipoli, da de allierte forsøkte å forsere Dardanellene og innta Konstantinopel. Tre allierte slagskip ble her senket av torpedoer, til tross for at de hadde torpedonettene ute. Torpedonett ble etter dette erstattet med ekstra pansring i vannlinjen.

Torpedonett til beskyttelse av ankerplasser ble likevel benyttet så sent som under andre verdenskrig, hvor britene blant annet forsøkte å sperre innseilingen til hjemmeflåtens hovedbase Scapa Flow på denne måten. Det forhindret ikke at det tyske ubåtesset Günther Prien, med ubåten U-47, greide å forsere ett av innløpene, torpedere og senke slagskipet Royal Oak, og komme seg uskadd ut igjen 14. oktober 1939.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg