Postgiro som kontobasert system ble først innført i Østerrike i 1883, og senere fulgte stadig nye land etter med formål å rasjonalisere betalingsformidlingen. Sverige innførte postgiro i 1925, og på den tid var det også forslag om å innføre tjenesten i Norge. Arbeiderpartiets representanter på Stortinget støttet forslaget, mens øvrige partier var imot. Det var også landets banker som til dels så på Postverket som en konkurrent.
Sterkest motstand møtte imidlertid forslaget i Finansdepartementet, som avslo å godkjenne ordningen etter at Norges Bank hadde frarådet å innføre «check- og girovirksomhet ved postvæsenet». Dette til tross for at det var hensynet til statskassens egen pengeomsetning som var det sterkeste argumentet for innføring av postgiro i Sverige.
Postgirotjenesten ble først lansert av Postverket i Norge i 1943, og den ble organisert av et eget postgirokontor. Bedrifter, institusjoner, organisasjoner og privatpersoner fikk et kontonummer, og disse ble gjort kjent gjennom egne Postgirokataloger som ble tilsendt kontohaverne og var tilgjengelig på postkontorene.
Kundene ble utstyrt med aktuelle blanketter for innbetaling, overføring (girering) eller utbetaling, samt egne «blå» konvolutter for å sende inn betalingsoppdraget. Disse kunne postlegges ufrankert i nærmeste postkasse.
Før mye av arbeidet kunne utføres ved optisk lesing, skjedde det meste av kontoholdet manuelt, og på et tidspunkt hadde Postgirokontoret rundt 1900 tilsatte. Etter hvert som trafikken vokste, måtte Postgirokontoret stadig utvide med nye lokaler i Oslo, inntil man i 1976 kunne flytte inn i eget bygg ved Jernbanetorget.
I 1995 ble virksomheten slått sammen med Norges Postbank til Postbanken. Fra 1996 ble postgiro og bankgiro samordnet med felles blanketter. Fra 1. desember 1999 ble Postbanken kjøpt opp av Den Norske Bank.
Betaling gjennom giro ble gradvis erstattet av nettbankløsninger i tillegg til betalingsterminaler (bankkort) og mobilbetalinger (som Vipps).
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.